treningsglede

Savner jeg å trene?

17.03.2016
|
0 Comments
|

Sette seg ned i sofaen med et stort og godt måltid. Ennå svett etter dagens styrkeøkt som var full av energi og en ny personlig rekord i knebøy. Chinsen føltes også bra i dag, og muskulaturen er pumpet og sliten. Deilig! Endorfinene bruser og smilet er brett. 

Husker du den formen?

For en med ME-diagnose er det der en beskrivelse som nesten er hvisket bort. Det er så fjærnt å kunne løpe opp bakken hjemme igjen. Så fjærnt å løfte tre siffret i knebøy. Når jeg kjører forbi min gamle joggerute på gamle trakter må jeg le over at det der en gang har vært min joggerute. MIN! Det virker som at det er fra et annet liv..

Men jeg kan ennå kjenne på en utrolig sterk driv. En driv som jeg ofte må sloss med. For jeg savner trening. Og dette savnet kjenner jeg på hver dag. Kesia vil så gjerne på trening, men som oftest nekter kroppen meg det. Av og til vinner hodet og jeg sniker meg avgårde for en styrkeøkt. Som om at hvis jeg bare lister meg på tå så vil ikke kroppen straffe meg for det. Men det finner (merkelig nok) ut at hode har fått den med på trening. Og straff blir det. Ingen endorfinrus i sofan med ny PR iallefall.

Må jeg slutte å trene?

Nei, jeg må bare tenke annerledes. Mål som tre siffret i knebøy er ikke verdt å tenke på en gang. Det hører evt. framtiden til. Den som er langt der fremme. Nå er det å trene å gå seg en 10 minutters tur. I ROLIG tempo. Jeg trodde egentlig at jeg holdt et godt tempo ganske lenge. Helt til en dame goooodt opp i alderen ruslet forbi meg. Så vi snakker trasking :p

Styrkeøktene er fulle av eviglange pauser. Pulsen skal holdes lavt. Ingen program har en progresjonssikt slik som før i tiden. Her er ikke styrkeframgang et tema ennå. Og det er en kamp å legge det fra seg. For å jobbe seg sterkere er utentvil det jeg brenner mest for. Det handler bare om bevegelse nå. Å opprettholde litt muskulatur, og jobbe med kroppen mot smerter som oppstår av en stillesittende hverdag.

Legen min sa en gang at å kjenne etter under treningsøkta om jeg føler meg bra er bortkastet. Da er jeg høy på det meste. Det er dagene etter som viser om treningsøkten var et sjakktrekk. Om jeg holdt meg under den aktivitetsgrensa jeg må. Av og til får jeg svi. Av og til går det fint.

Nei, jeg har ikke sluttet å trent. Men jeg legger noe helt annet i det nå enn før. Og treningsgleden er fremdeles enorm.

effekt17mars

Idag på trening. For første gang på tre uker pga kroppen har nektet. Smilet er virkelig ekte 😀

Gleden i et kosthold

9.10.2014
|
2 Comments
|

Jeg har en følelse på at både de nærmeste av meg og de som bare vinker til meg i butikken er klar over for en matmoms jeg er. Matglede er et utrolig viktig tema for meg, og det har det gjerne også blitt i tidenes år fordi jeg har sett så mange som skal slanke seg og totalt glemmer matglede oppi det hele. Mye av grunnen til dette legger jeg skylden på ordet SUNT. Jeg HATER det ordet. Det er et misbrukt begrep og noe alle legger forskjellige ting i.

Matgleden min går også hardt utover instagramkontoen min til tider, da mye mat postes der. Og det fører jo også til en del spørsmål fra folk. Jeg la feks ut bilde av en hamburger og fikk spørsmål om det var innafor å spise etter trening? Hamburger er jo ikke sunt. Burgeren min bestod av 150 g karbonadedeig med krydder og tacosaus, agurk, tomat og løk, og to hamburgerbrød. Dette gav meg makroer på 40 g protein, 50 g karbohydrater og 10 g fett. Med andre ord HELT innafor. Står det 150 g kjøtt/fisk/fugl og 5o g ris/200 g potet/andre karbkilder osv. kan du med andre ord lage MASSE mat. Du må ikke spise kylling og ris med ketchup på til hvert måltid.

Et annet bilde som gav en del spørsmål var av nachosen min. På en ONSDAG. Ganske tydelig at jeg hadde skeiet ut var det noen som mente. En liten posjon nachos med kylling og lett ost gir meg et ypperlig måltid med verken overdrevent mye fett eller karb. Og det smakte nydelig. Også på en onsdag! Og ja, i mine øyne var dette overhode ikke noe usunt tilskudd i mitt kosthold. Dere må ikke bli så ekstreme at dere går dit hen å glemme gleden i mat. Et godt kosthold betyr ikke torsk og brokkoli. Man kan fint gå ned i fettprosent ved å nyte maten sin. Til og med ved å spise sjokolade av og til! Sitter du og har enormt lyst på sjokolade en torsdag, så synes jeg du skal ta deg en bit. Det er ingen problem å gjøre plass til den i ditt totale energiinntak. Det kan heller være til en hjelp at du gir litt etter når du får lyst på noe, så du slipper å gå amok på lørdag. Som er mye større sannsynlighet for at det vil ødelegge framgangen for deg. Men her finnes det også en grense. Finn din balanse. Husk at du vil komme myye lengre med glede i kostholdet ditt. Også i et kosthold med restriksjoner. Karbohydrater er ikke usunt. Det er heller ikke fett. Begge deler er næringsemner kroppen vår trenger. (en god artikkel som går litt mer i dybden på akkurat det kan du lese om her)

Dette ble egentlig et rotete innlegg og jeg er ikke helt sikker på om dere forstår tankegangen min her. Men det hele bunner vel egentlig i at jeg ønsker at du skal slutt å si at mat er usunt eller sunt. Slutt å kall noe for ja mat og nei mat. Og finn gleden i maten. 

sjokolade

Hilsen ei som storkoser seg i konfekteska, men likevel anser sitt eget kosthold som ´sunt´.