trening

Mangel på glede over måloppnåelse

8.11.2014
|
0 Comments
|

Slapp av (hvis du er stressa da), dette er ikke et innlegg om hvordan du kan nå nyttårsforsettene dine eller hvordan du kan få flat mage på 1-2-3. Det tar VG og Dabladet seg av. Men det er mine tanker om et tema som kanskje blir glemt? Om et tema jeg glemte en stund. Og aldri skal glemme igjen. 

«Hvorfor trener du? »

Da jeg for en måned siden hadde et maksløft i benken hvor jeg løfta mer enn jeg noensinne har gjort, og ikke hoppet i taket etter løftet, gav det meg virkelig perspektiv på ting. Jeg var skuffa over meg selv. Skuffa over at jeg ikke klarte mer. Jeg hadde prestert bedre enn noensinne, jeg hadde fått et bevis på at valgene jeg hadde tatt i hverdagen var riktige og viste riktig vei. Likevel var det ingen glede å finne. Det var jo ikke hovedmålet mitt. Det var jo ikke mer enn de fleste andre sikkert løfter. Jeg var ikke best. Jeg var ikke like flink. Etter en måned med slik tankegang forsvant treningsgleden, kroppen ble mer og mer sliten, hodet mer og mer negativt og noe maksløft ble det definitivt ikke igjen. Jeg hadde glemt hvorfor jeg trente. Jeg hadde glemt de viktige sidene med treningen.

Det jeg tror skiller hveten fra klien, de som fortsetter etter februar er passert og ikke blir støttemedlemmer er de som er bevisste på valg. De som tar små valg mot målet sitt, hver dag. De valgene som kanskje ikke gjør en forskjell på bare et par dager, men som i det lange løp skiller vinnerne fra de som gir opp. De som ser verdiene i målene sine. Som ser gleden i målet sitt.

Noe av det jeg liker best med jobben min er ikke bare å se den fysiske framgangen folk har, men den psykiske. Se hvordan det å tre ut av komfortsonen, sprenge grenser man aldri hadde trudd man ville krysse, mestringsfølelsene. Det er de følelsene som får fram gleden hos folk. Det å se at hardt arbeid lønner seg. Ikke bare på det fysiske plan. Når du har klart din første chins, så er det for meg viktig å se at gleden til kunden min ikke er over at han er blitt sterk nok til å løfte egen kroppsvekt, men at gleden er at man har klart å tre ut av en komfortsonen, man har klart å nå et mål som man måtte strekke seg etter. Du har klart noe du aldri har klart før. Og det ved å velge treningen når sofan fristet mest. Ved å velge å legge deg tidlig for å få nok restitusjon istede for å sitte oppe til kl 2 hver natt. Ved å velge et sunt måltid framfor en ferdigpizza. Den gleden er den gleden som holder en gjennom måneder etter måneder med trening og et bra kosthold. Det er den gleden som gjør at du knuser resultater etter resultater.

Det var den gleden jeg mistet. Nettopp fordi jeg begynte å kun fokusere på det fysiske målet mitt og glemme hva jeg klarte å oppnå påtur dit. Jeg glemte alle de andre tingene som treningen gir meg. Det som fikk meg hekta på trening. Mestringsfølelsen av å føle meg mer motstandsdyktig, humøret som alltid var sprudlende etter et endorfinrush, gleden over å mestre de negative tankene som ville holde meg hjemme på sofan. Gleden over å være bedre enn sist. Bedre enn hva jeg var i går. Jeg spiste sunt kun fordi det ville hjepe meg nærmere det fysiske målet mitt. Glemte helt at denne sunne maten gjør at jeg har mer energi, gjør at jeg holder meg frisk, gjør at jeg holder på humøret, gjør at jeg kommer meg gjennom en hektisk hverdag. Er ikke det viktigere enn en sixpack? Er det ikke viktig å sette pris på det?

Er det ikke viktigere å holde seg skadefri, å øke energinivået, å klare å holde følge med barna, å få bedre helse, bedre humør enn å måtte se ut som en fitnessmodell? Enn å løfte 200 kg?

Jeg skal aldri bli så opphengt i et fysisk mål at jeg glemmer denne siden ved treningen. Jeg skal aldri oppleve at mine pt-kunder blir skuffet over løft de gjør bedre enn de noensinne har gjort, fordi de mener det ikke er godt nok, eller fordi de ikke har sixpacken enda. Når jeg begynte å fokusere på å oppnå glede i de valgene jeg gjør, at den totale summen av valgene jeg tok var til gang for meg, så føyk treningstallene rett til værs, kroppen ble mer definert, og de fysiske målene nådde jeg lettere enn på lenge. Og jeg ble glad 🙂

Jeg mener IKKE at du skal slutte å sette deg mål som å klare 10 chins, 100 kg i knebøy osv. Eller at det er galt å trakte etter sixpack! Jeg mener bare at dere må ikke glemme å se hele pakken. Å nyte veien. Ikke glem mestringsfølelsen folkens!!!

Innlegget ble orginal publisert på den gamle bloggen  min i 2013. Men dette er et tema jeg brenner for, og som jeg ser flere kan ha godt av å huske innimellom. Del gjerne innlegget. 

 

Skjemmes som personlig trener

16.10.2014
|
8 Comments
|

Her om dagen var jeg i en samtale med en fremmed som spurte hva jeg jobbet med. Når jeg sa at yrket var personlig trener så fikk jeg slengt i retur at denne personen hadde ingenting til overs for personlig trenere. De var bare så utrolig kroppsfokusert og var med på å fremme dette usunne bilde av kropp som florerer på instagram (les lettkledde bilder). Haken mi datt ca så langt ned at det ikke er kledelig, grunnet et lite sjokk. Men så begynte hjernecellene å ta til seg informasjonen og da er det mye tanker som dukker opp.

Jeg er nemlig helt (iallefall en del) enig.

I dag utdannes det personlig trenere som aldri før. Mange av de bare fordi det er kult. Og de kastes ut i markedet gjerne før de egentlig er klar for det. Målet til kundene en får er å gå ned i vekt og få en strammere kropp. Og lets face it, en hvilken som helst personlig trener kan få deg ned i vekt og en hvilken som helst personlig trener kan gjøre deg dødssliten på en treningsøkt. Men blir dette gjort på en sunn tilnærmelig måte? Hva blir egentlig tatt hensyn til i den prosessen? Hvordan er mentaliteten og din egen tilnærming til prosessen før, under og etter et slikt opplegg?

Etter jeg ble syk har jeg blitt mye mer obs på hvordan hode henger med i dette med trening og kosthold og hva trening egentlig betyr for kroppen. Jeg har hatt dype samtaler med leger som jobber med idrettspersoner og ofte kunne ting vært stoppet hvis dens trener hadde sett signalene. Nå mener jeg ikke at vi skal være noen doktorer. Men overtrening, tegn på spiseforstyrrelser, sykelig forhold til trening eller mat- dette er ting som vi som personlige trenere burde snappe opp. Og iallefall ikke være årsak til!

Oppi alle disse lettkledde bildene på Instagram (som det er lov å unfollowe) så ikke glem treningsgleden folkens. Ikke glem at treningen gir deg så mye mer enn en sprettrompe. Livet er mer enn bare torsk og brokkoli. Jeg føler jeg sier dette ofte. Men la treningen gjøre deg sterk på også andre områder av livet ditt. Ikke omvendt. Ikke la det ødelegge deg mer enn det er oppbyggende. Nyt endorfinene, nyt mestringsfølelsen, nyt gleden, nyt at kropp og hode blir sterkere. For det er nettopp det et godt trenings og kostholdsregmie skal. Hvis du føler at det går den andre veien, synes jeg du skal lese varsellampen din..

Ja jeg er i et kroppsfokusert yrke. Og ja jeg er med på å forme kropper. Og jeg er utrolig fascinert over det. Men jeg er også med på å få folk til å kutte ned visse type medisiner pga økt mosjon, jeg er med på å få folk til å mestre hverdagen sin, til å ta tak i bakliggende problemer til feks overspising, til å få mer energi til å leke med barna, til å takle alderdommen bedre and so go on.

Derfor elsker jeg jobben min. Ikke fordi du har fått så deilig rompe at den kan stilles i en stringtruse på instagram.

 

(les: dette er ikke et innlegg som svar på debatten som går nå. Det er bare en annen side av hva trening gjør med en, og noe jeg synes burde fokuseres mer på istedet.)

 

Dårlig samvitighet og front splittbøy

5.10.2014
|
4 Comments
|

Når jeg har tatt turen over gata til treningsstudio de siste månedene så må jeg ærlig innrømme at jeg har vært litt små skuffa av meg selv. Den settningen høres egentlig helt skrudd ut. Men dere vet jo at jeg fikk sånn halveis treningsforbud i vår. Og jeg trengte det. Jeg trengte noen som gav meg pekefingeren og låste meg litt mer til sofaen. Jeg holdt virkelig på å kjøre kroppen min helt i grøfta. Ikke fordi jeg trener så mye (hadde kun tre treningsøkter i uken før jeg fikk stopp), det er viktig å forstå. Men bare fordi det var en av mange faktorer som en syk kropp tolket som stress og ikke klarte å restituere seg fra. Og er man innmari sta og målrettet, så trener man uansett;) Målet ble altså at trening var ok de gangene overskuddet tillot det. De første månedene måtte jeg bare nekte meg selv å vurdere det å gå på trening en gang. Og at det var tungt? JA. Når trening er en så inngrod vane som det er å pusse tennene før en legger seg så tar det tid og krefter å omstille seg. I tillegg hadde jeg klart å jobbe meg opp til ganske så gode tall på treningen og var klar for å komme i ganske god form til sommeren. Vel de tankene var det bare å glemme :p Men hva er viktigst av helse og six pack.. ?

dobbelmeg

Så ja, jeg har altså hatt dårlig samvitighet. For de aller fleste gangene jeg trener, så skulle jeg nok heller holdt meg hjemme. Jeg føler jeg sniker meg avgårde og småskjemmes når jeg kommer hjem igjen. Men her en dag tok jeg å analyserte tiden bak meg litt, og da endte den dårlig samvitigheten i stolthet istede! Jeg har søren meg vært flink! 4 måneder er gått. To av de totalt treningsfri, og resterende med ca 1 økt i uken/annen hver uke. Jeg har gått ned noen kg riktig nok i starten, noe muskelmasse og en HAUG med styrke er forsvunnet. Men jeg har klart å stabilisert meg, og godtar kroppens endringer uten ukentlige treninger. Det er en god følelse. Frisk først, så forme kroppen 😉 Ja, jeg har bommet på en del valg, men jeg har også tatt mange gode. Note to myself: Ikke glem de.

Når jeg først er på trening så prøver jeg å tenke smart i henhold til oppsette av økten. Jeg trener nokså lett, fokus på å ikke få opp pulsen for mye, og holder meg gjerne til øvelser hvor jeg ikke trenger å ha et forhold til vekten. Det er nemlig for hardt for egoet 😉 Så det er med andre ord mye alternative øvelser. Her om dagen testet jeg ut denne varianten av bulgarsk splittbøy. Effektivt da jeg får bryna den brystryggen min! Å holde stangen foran kroppen krever også mye av magen (jeg har magen litt for lite på under videoen). Jeg er ikke noe fan av å kjøre bulgarsk splittbøy med stangen bak på nakken, da det kan være skummelt hvis det blir for tungt for deg. Med stangen foran er det bare å la den trille ned på gulvet hvis du ikke kommer deg opp.

Prøvd den før? 🙂

Trykk gjerne på videoen under her og følg meg på instagram for mye hyppigere updates i min trenings og kostholds hverdag.

Laster inn

noensinne testa denne varianten av bulgarsk splittbøy? Les mer på bloggen om hvorfor jeg gjør den;)

Vis på Instagram

Iherbpakke og Fitnessbloggen

17.06.2014
|
0 Comments
|

Så utrolig gøy å våkne til at artikkelen min er publisert hos Fitnessbloggen, og for en overveldene respons! Jeg har selv vært en av de som har slitt med dette problemet i sin tid, og tror svært mange kjenner seg igjen. Les, og gi gjerne en tilbakemelding eller om noe er uklart! Du kan lese hele artikkelen her.

En annen ting som er rimelig gøy er å våkne til hele 4 pakkelapper hos posten!! Alle var fra iherb og nå har jeg endelig fått fylt opp skapene med gamle favoritter og noen nye. Dette var i pakken:

pakkelykke

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har linket til produktene og starter fra toppen

Solkrem: Jeg elsker merket Dessert Essence (spesielt shampo og balsam) og tenkte jeg nå skulle prøve de i solkrem. Jeg tester denne med solfaktor 15 og denne fra et annet merke med solfaktor 20. De er henholdvis til ansikt, nakke og hender.

Håndsåpe: Nyydelig lukt. Lukter sommer! 😀 Fra merket Dessert Essence.

Vaskemiddel: Jeg eeeeelsker denne. Har en liten sånn ball oppi når jeg vasker klær og de lukter himmelsk, men likevel ikke for mye og ikke for sterkt. Den fungerer både som tøymykner og vaskemiddel.

Kokosmel: Noe jeg må ha i skapet til en hver tid. Bruker nesten alltid 20 g kokosmel i det meste av bakst. Gir en så god og mild smak!

Mandelmel: Liker denne spesielt i pizzabunner eller i grove rundstykker.

Chocorite: Veldig god sjokolade uten tilsatt sukker og lite karb. Finnes i flere gode smaker.

Pukka te: Denne og denne er mine to favoritter fra merket.

Questbar: Jeg har smaken cookie dough til en hver tid i skapet. De er vel de eneste proteinbarene jeg godkjenner som ikke går inn under kategorien sjokolade. Det er pga innholdet. Har 20 g proteiner, lav på fett og karb og uten sukker.

Sukker, Bjørkesøt: Jeg skjønner ikke helt at folk har sukker i skapet sitt når det finnes så utrolig mange gode alternativer. Denne varianter er helt naturlig (er fra en plante), ser ut som sukker og smaker sukker. Ingen isninger eller sånt som kan skje med Sukrin.

Chocolove: Favoritt sjokoladen på hele iherb! 😀

Husk at du må bestille under 200 kr per pakke (uten fraktkostnader) så slipper du å betale toll. Bruker du koden ESI027 på din første bestilling får både du og jeg 5-10 $ i rabatt 🙂