trening

#minkropp

3.06.2015
|
0 Comments
|

Fitnesskropp, pappakropp, sommerkropp, helårskropp – kan ikke jeg få ha den kroppen jeg vil ha? Og få ha den i fred?

Når ble det med kropp og trening en konkurranse? En modellkonkurranse. Når begynte humøret vårt å styres av baderomsvekta, eller hvor vi ble plassert i en fitnesskonkurranse?

Jeg nekter å bruke sommerkropp eller helårskropp eller normalkropp som noe som definerer kroppen til meg selv eller til kundene mine. MIN KROPP holder i massevis. Og min kropp forandrer seg gjennom hele året. Forandrer humøret og selvtiliten min seg med baderomsvekta? Ønsker jeg virkelig at et tall skal definere min lykke?

Nei.

Men dette krever arbeid. Dette krever en bevisst tankegang. Spesielt i dagens samfunn hvor vi får dette presset opp i trynet vårt. Heldigvis så er det opp til oss selv hvor mye vi lar presset påvirke oss. Vi må bare være bevisste på det.

Skal vi prøve å finne tilbake til det at trening gir noe mer enn bare en selfie på instagram? Å merke at man lettere takler hverdagen sitt høye tempo og tunge løft, gir ikke dette en god mestringsfølelse? Å sove bedre om natten, kutte ned på medisiner, mindre smerter i kroppen, bedre humør, burde ikke dette definere i større grad smilet rundt munnen din, i stede for hvor bra badetrusa sitter på stumpen?

MEN, det at trening former kroppen vår er jeg utrolig fascinert av, og det skal ikke bannlyses at vi trener for å se bedre ut også! Jeg gjør det. Og jeg tipper de fleste andre også gjør det. Men blir det skylapper på oss hvor det eneste vi ser er hvor høyt rompa spretter? Og enda verre, definerer det din lykke hvor lav fettprosent du har? Se hele bildet. Du er et individ som trenger mål å jobbe mot, som trenger å oppleve mestringsfølelse men du er også et indivit i din egen kropp. En kropp som stadig endres. En kropp som ingen andre har lik! En kropp du skal være glad i selv med celulitter på rompa i sommer. En kropp du skal være glad i som er blitt sterkere pga den gode treningen du har lagt ned tid i. En kropp som du skal være glad i på veien mot målet ditt. 

#MINKROPP ♥

Valg utifra dine forutsettninger

27.04.2015
|
1 Comment
|

Mange tror at når de skal endre kroppsammensettingen sin handler det om hva de ikke kan. Ikke mer pizza, ikke mer festing, ikke mer kake i sosialesettinger osv. Dette er en tankegang jeg overhode ikke er glad i som personlig trener, og noe jeg ønsker flere skal bli bevisst på å endre. For hva er egentlig morro med en slik tankegang? Den gir deg jo bare fokus på hva du ikke kan, og skaper en negativ rettning for dine tanker. Et dårlig utgangskpunkt når vaner skal endres.

Jeg liker filosofien om å ta de beste valgene ut i fra de forutsettningene du har. Og av og til er det beste valget å spise litt sjokolade 😉 Men er det fordi du koser deg med en bit? Eller fordi du ikke klarer å styre deg og sitter igjen med dårlig samvitighet etterpå? Svein Erik i Webcoaching postet et bilde på instagram med en noe lignende kontekst og jeg er så enig. For om du spiser sjokoladen pga grunn 1 er dette noe helt annet enn om du velger den av grunn 2.

Skal du på en jentekveld, eller et jobbmøte med arrangert lunsj, så betyr ikke dette at du ikke kan dra bare fordi du er på «diett» eller skal ned i vekt. Nei, det er mye viktigere å nyte veien til målet ditt enn å isolere seg. Dra på jentekvelden, og velg de beste alternativene av det du får servert. Er det bare sjokolade? Så kanskje ikke spis alle tre sjokoladeplatene. Er det fruktfat der også? Så spis mest av fruktfatet. Serveres det brus og te? Kanskje hold deg til teen, eller bare et lite glass brus (med sukker). Det er ikke enten eller.

Jeg er også overbevist om at kroppen vår er et ganske smart stykke kjøtt. Når den forteller at den vil ha noe søtt, så stemmer det nok. Men er smågodt det eneste alternativ på søtt? Spis heller en søt og god appelsin, og du skal se at cravingsen på noe søtt blir stilt. Men for å stole på kroppens signaler så burde du være sikker på at du er utenfor behovet for en sukker-avrusning. Å sørge for at halvfibrikata eller snacks som potetgull og godteri ikke inntas for ofte, vil hjelpe til at kroppens signaler er mer verdt å stole på. Ønsker du mer utdypining innenfor dette kan du lese boken Forever Fatloss av Ari Whitten.

Det er ikke et valg som har ført deg dit du er i dag, det er summen av mange små valg. Beveg deg litt mer i hverdagen, ta litt bedre valg på kostholdsfronten, og tren litt hardere på gymmet, og kos deg med sjokolode innimellom. Du kommer langt med bare det! Også tipper jeg du smiler oftere enn hvis det hadde vært enten/eller.

Selfie
Topp i flere farger // tights (reklame lenker)

Hvis du ønsker hjelp på veien til en endret kroppssamensettning, uten å måtte velge enten eller, så ta kontakt her for mer info. Tilbudet gjelder for nettcoaching.

Så langt det går, la bilen stå

15.04.2015
|
0 Comments
|

Jeg er godt i gang med prosjekt «la bilen stå». Pga min sykdom så beveger jeg meg svært lite gjennom hverdagen. Min hverdagsaktivitet er å gå til kjøleskapet og tilbake til sofaen 😉 Jeg er fult fornøyd med den gåturen der. Den har jo en mening, i motsettning av det å bare gå en tur ute. Som dere kanskje lukter så er jeg ikke fan av å gå turer i det heeeele tatt. Fy så kjedelig det er! Skal jeg først ut så vil jeg heller løpe. Så går liksom turen fortere og er litt gøyere. Men sånn tilstandene er nå så er løping ikke et alternativ. Og jeg MÅ øke hverdagsaktiviteten min, så da får jeg bare bite i det sure eplet å legge ut på turer.

Men lettere sagt enn gjort! Jeg har lenge hatt dette som mål, men ikke blitt så mye av det. Så jeg har jo skjønt at jeg må legge om strategien litt. Det jeg prøver meg på nå er at alle ærender jeg må gjøre skal gjøres uten bil. Så langt det går skal blien stå (ey, mitt nye slagord- på rim 😀 ) Og foreløbig har det resultert i tre turer på to dager. Tommel opp! 😀 Coachen min er også med meg på dette prosjektet og har sagt at turer på bare 3 minutter telles også som turer. Det hjelper mye å ha grensen så langt nede. Da får jeg tatt hensyn til dagsformen min, og det er jo tross alt bare hverdagsaktiviteten som skal økes. Turene har ikke noen annen hensikt annet enn dette- og at det er godt med frisk luft.

I dag hadde jeg et møte og et ærend på agendaen. Og bilen fikk stå. Selv om det regnet ute, og jeg oppdaget når jeg var innom posten at pakken fra www.treningstoy.no var større enn forventet, så tuslet jeg også hjemover med pakken bærende under armen og klissvåte klær. For en mestringsfølelse det var! Kanskje jeg begynner å like gåturer? (sagt på dag 2 vel og merke…)

Så dette er hvordan jeg lurer meg selv til å være aktiv. For dørstokken er ofte myyye større enn hva bildet under her tilsier. Hva er dine triks og tips for økt hverdagsaktivitet?


Processed with MoldivJakken og skoene jeg har på bildet får du nå i enda flere farger 😀 Sjekk ut -> Jakken // Buksen // Skoene (reklame)

Ja til mer hverdagsaktivitet!! 

Ærlighet, celulitter og trening

14.01.2015
|
2 Comments
|

Skal jeg fortelle deg noe sykt? Det er 4 måneder siden jeg har trent styrke. Og det er nesten et helt år siden jeg sist hadde en skikkelig treningsøkt. DET.ER.VILT!

Jeg ble rimelig sjokkert når jeg satt å telte igjennom kalenderen og dette gikk opp for meg. Men jeg ble også litt stolt. Stolt over at jeg har klart det. Når jeg fikk beskjeden fra legen om at nå måtte treningen legges på hyllen for en periode og at den bare skulle opptas hvis kroppen (ikke hode for der er det fuult av motivasjon og vilje) tillot det, trudde jeg at dette kom til å bli en utrolig stor utfordring. Og en utfordring har det også virkelig vært. Trening for meg er en lidenskap. Det er jobben min, fristedet mitt, velvære plassen min and so on. Det ville også bli en utfordring og få hode med seg når kroppen ville begynne å respondere på så og si null trening. Du skal få lov å bli med meg inn i hode mitt og høre hvordan dette året uten trening har vært. Eneste grunnen til at jeg føler for å være åpen om hvor få treningsøkter jeg har hatt er fordi jeg har i det siste fått flere mail av jenter med samme helsesituasjon som meg. Så jeg ønsker å være ærlig og dere skal få min versjon.

Som nevnt over så var en av mange utfordringer ved å legge treningen på hylla; kroppen. Jeg grudde meg til å legge på meg, miste muskelmasse. Og dette spesielt siden jeg hadde oppnådd så gode treningsresultater året før. Siden jeg visste at kroppen ville forandre seg så tok jeg tak i hode mitt fra dag 1.  Jeg minte meg selv på hvorfor jeg gjorde dette. At en frisk kropp på innsiden er målet mitt nå. Jeg vil heller la vær å trene for en periode, for så å ha en kropp som takler stresset ved treningsbelastning i alle årene framover.

For meg så har trening og kosthold gått hånd i hånd. Det ene motiverer det andre. Så jeg ble enig med meg selv at dette ikke var noen unnskyldning for å la kostholdet gå skeisen. Dessuten har kostholdet stor betydning for hvordan jeg føler meg og har det, så dette ville jeg fortsatt ha god kontroll på. Noe jo kroppen min igjen ville takke meg for. Og det har den også.

Heldigvis så har jeg alltid vært glad i kroppen min uansett hvordan den har sett ut. Og det har nok hjulpet meg i denne prosessen også. Men jeg skal ikke legge noe som helst skjul på at det har vært ubehagelig å se kroppen min forandre seg. Muskelmasse har gått tapt, fett har lagret seg, celulitter har slått seg ned osv. Og jeg ser på det som normalt å få følelser over disse endringene. Men jeg har hele tiden vært fast bestemt på at det er ikke noe som skal få slå noen rot i meg og gå på bekostning av selvtiliten min. Jeg har et mye viktigere mål foran meg. Heller en frisk kropp som jeg klarer å gå på butikken med, enn en bred ryggtavle.

Noe som var enda hardere å svelge var at all styrken min er borte. Ikke bare på gymmet, men også i hverdagen. Jeg begynner å føle meg som ei lita pingle :p Og dette er mye verre å svelge enn alle celulitter i hele verden. De gangene jeg har vært på treningsenteret har jeg vært veldig bevisst på hvilke øvelser jeg har valgt. Jeg har logget langt unna alt av baseøvelser som jeg har et vektforhold til. Og heller konsentrert meg om øvelser hvor jeg ikke har noe særlig forhold til vekten. Så slipper jeg å få det at jeg har mistet så mye styrke slengt i ansiktet hver gang.

En annen utfordring er staheten min. Rutinen i å gå på trening er så godt plantet i meg at den skulle ta tid å få bort. Jeg har måttet jobbe masse med at det ikke skulle være viljen min som fikk meg på treninger i ny og ne, men at det faktisk var fordi kroppen var klar for det. Utrolig vanskelig, så her har jeg ofte feilbedømt, eller blitt for ivrig på treningen noe som har ført til at man blir sengeliggende i de resterende dagene.

Jeg føler at en viktig ting ble tatt bort fra livet mitt. En bidragsyter til godt humør, en plass jeg fikk utfordret meg, en lekeplass og me-time. Det har vært knalltøft. Derfor er jeg helt sjokkert over at det nesten har gått et helt år nå! Jeg feiret med en treningsøkt i dag 😉 Den så slik ut;

20 min gange på mølle i lett motbakke etterfulgt av 5 min rolig roing på romaskin

A1 Rygghev
A2 Band pullaparts
A3 Pull through

B1 Sidehev
B2 X-band walk

Leg curl

Bare «tulle»øvelser og jeg følte jeg fjaset veldig :p Men det hele handler nå om å holde meg til øvelser som ikke krever mye energi av meg. Treningen skal være lystbetont- ikke utslitende. Jeg var dødsnervøs når jeg gikk inn og det føltes litt ut som første gangen jeg gikk inn på et treningssenter. Men smilet var stooort når jeg var ferdig 😀

treningsansikt

Det er ingen plan for treninger framover. Nå skal jeg finne ut om dette var for mye for kroppen. Og treningene blir styrt deretter. Nå skal jeg bare nyyte godfølelsen etter endt økt 🙂