sykdom

Bestill Lavterskel hjemmetrening

9.11.2016
|
2 Comments
|

Åååh jeg er ordentlig stolt over dette lille prosjekte mitt som jeg har jobbet med i høst! Jeg vil nå ut til de som ser på trening som alt for vanskelig. Som ikke egentlig synes det er et alternativ, selv om de innser at de burde gjøre noe. Eller til de som ser at trening har ikke sjangs til å få plass i den travle timeplanen, eller de som hater treningssentre. Eller de som pga sykdom har et begrenset aktivitetsnivå.

Jeg har selv vært en av de. Pga min sykdom har jeg sett problemet med å få rørt på kroppen. Som stivner jo mer vi sitter. Og hvis jeg har problemer med dette som er så glad i fysisk aktivitet, så må det jo være enda tyngre for de som ikke vet hva de skal gjøre! Dette programmet er da til deg. Det er for at du skal få inn noe aktivitet for viktig muskulatur. 20 minutter ala 2 ganger i uken. Ingen vits å gå for hardt ut når du ikke har trent på en stund. La meg vise dere litt mer detaljert hva dette går ut på:

Hvem er det for?

  • Hektiske småbarns foreldre
  • Ikke trent styrke før (eller det er lenge siden)
  • Liker ikke treningssentere
  • Sliter med helseplager og dermed får inn lite aktivitet i hverdagen
  • Går for hardt ut hvert nyttår, og trenger nå noe som kan bli varig i din hverdag
  • Ønsker å komme i gang med treningen på en enkel måte
  • Skjønner at du burde komme deg i mer aktivitet men aner ikke helt hvor du skal begynne

Hva trenger du av utstyr?

Dette er et treningsprogram som kan utføres hvor som helst. Hjemme i stuen, ute, på hotellet i syden eller på gymmet. Du trenger ikke å ha noe utstyr fra før av. Ved kjøp av programmet får du med i pakken minibands fra Bootybuilder.no med tre forskjellige motstand. Lett, middels og heavy. Kjører du programmet på gymmet er det lett å bruke hjelpemiddlene man har der om man ønsker i programmet.

Hva går det egentlig ut på?

Dette er et program som tar for seg vitkige muskelgrupper som burde aktiviseres både for å være skadeforebyggende, øke styrken din, og for å få muskulatur som er vitkig både for å komme seg gjennom hverdagen og som er regel nr.1 hvis vektnedgang er ønskelig.

Øktene tar ca. 20 minutter og skal gjøres to ganger i uken i 4 uker.

Det er lagt inn 3 forskjellige nivåer. Slik kan du starte på det utgangspunktet du er, og du har mulighet til å kjøre programmet flere ganger ved å øke til de forskjellige nivåene. Feks:

Du kan gjøre øvelse 1,2 og 3 på nivå 1. Mens øvelse nr 4 mestrer du så bra at den gjør du på nivå 2. Eller du kan kjøre alle øvelsene på nivå 1 de fire første ukene, og så gå på nivå 2 når du skal kjøre programmet om igjen. Slik vil du sørge for å a en jevn og fin progresjon i arbeidet ditt.

Men er det ikke for vanskelig for meg?

Dette programmet er laget for å være svært lavterskel. Det skal ikke føles overveldende. Øvelsene er enkle og du kan enkelt tilpasse til ditt nivå. Det er med både bilder og videoer som beskriver teknikk og de forskjellige mulighetene du har for å tilrettelegge.

Hva inneholder programmet?

  • 1 pakke med minibands fra Bootybuilder.no
  • 1 treningsprogram
  • En innføring i et godt grunnleggende kosthold. Uten noe fiksfakserier, og uansett hvilke «dietter» du evt. sverger til. Gode tips uansett om du skal ned eller opp i vekt.
  • En innføring i hva hverdagsaktivitet faktisk har å si. Vi går i dypden.
  • Teknikkbeskrivelser
  • Øvelsesbeskrivelser med video, tekst og bilder.

 

Jeg håper virkelig at flest mulig joiner meg på dette programmet. Jeg er i ekstase og gleder meg veldig! 😀

Pris 699,-

Du bestiller ved å ta kontakt med meg via melding eller mail kesia@fortetraining.no

IMG_5707

Den nakne Kesia

7.08.2016
|
6 Comments
|

Et innlegg for deg med ME. Eller for deg som kjenner noen med det. Eller for deg som lurer på hva i alle dager jeg driver med som trener som jeg gjør, når jeg samtidig sier at helsa er dårlig. 

Jeg har fått en del kommentarer på at det virker som om jeg er på en opptur, på bedringens vei. Og jeg skjønner da at jeg må ta konsekvensene for filtrerte instagram bilder. Og fortelle dere hva det smilet og den pumpen ikke forteller.

Og å fortelle det sitter så langt inne. Det er så sårbart. Så nært. Så nakent. Og jeg innbiller meg at det er veldig lett å misoppfatte. Det er kanskje min store frykt.

Men ja, la meg ta dere med litt bak kulissene. Vise dere den nakne Kesia.

IMG_8484

Det bildet her er fra denne ukens knebøy økt. Også ukens eneste økt. Jeg løftet det jeg skulle, jeg øker hver uke enda, og nyter det så innmari å bygge opp styrken i en baseøvelse igjen. Jeg har fått inn en- to økter i uken nå i flere måneder, og øker på vektene. Dette var noe jeg bare kunne drømme om for et års tid siden. Så fremgang? Jada 😀 Og det nytes så enormt.

Det dere ikke ser, er at siden økten (obs: ha i tankene at det ikke er treningsøkter satt opp til et friskt menneske, det er lav aktivitet, lav motstand og en hau av pauser) på torsdag har jeg spydd to ganger. Hatt feber, verk i ledd, influensafølelser, migrenelignende hodepine som sitter konstant i tre dager, og en utslitthet som jeg enda ikke klarer å forklare for å få folk til å forstå. Oppi disse dagene har jeg også vært nødt til å gjøre ting som hverdagen krever.

Disse dagene har kanskje toppet seg litt. Jeg føler at jeg smaker på konsekvensene av en hel sommer. Konsekvensene for at jeg har trent to ganger i uken.

Hvorfor fortsetter jeg å trene da?

Denne sommeren har det stått en del på agendaen. Noe som har ført til at jeg har oversteget min totale aktivitetbelastning. Det har jo naturlig nok ført til at formen har dalt (noe den gjør om jeg overstiger aktivitetsnivået mitt, som allerede er ganske lavt), men denne gangen har jeg vært dårlig på å takle det. Det skjer ikke så ofte heldigvis, men jeg tror at jeg har vært litt bitter. Bitter for at jeg ikke får lage sommerminner på andres nivå, for at sola skinner og jeg blir så innmari rastløs. Da frister det med øl, bading, og turer! Også har jeg gitt etter for den rastløsheten, selv om formen absolutt ikke har tillatt det. Jeg er vel menneskelig jeg og 😉 I tillegg til at hormonene mine ikke har vært der de skal, så har jeg rett og slett kjent på alt for mange følelser og nedstemthet. Og da dere! Da har det vært fantastisk å kommet seg på trening. Kjenne på litt mestringsfølelse, endorfiner og drive med en lidenskap igjen. Jeg er ganske sikker på at de øktene har holdt meg unna en liten depresjon.

Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan drive kroppen så at jeg ender med å kaste opp! Men før jeg gir opp treningsøktene mine, så vil jeg prøve å redusere på annet stress i hverdagen. Ja, det er prioriteringer. Og trening er jo selvsagt bare en av flere ting som står høyt på min liste over hva jeg må gjøre i hverdagen min (ikke tro at hele livet mitt handler om trening, men nå er det den biten jeg velger å dele med offentligheten). Men det fører igjen til at andre ting må stemmes ned. Og det er et offer. For jeg vil jo egentlig bare være ei ung jente som skaper fine minner.

Hvorfor legger jeg ut om dette?

Jeg er i en liten konflikt med meg selv om hvorfor jeg egentlig deler dette. Ikke ønsker jeg sympati og medfølelse for sykdommen. Men jeg ønsker kanskje oppmerksomhet ja. Oppmerksomhet rundt en sykdom som blir herset med. Jeg ønsker at folk skal få et innblikk i en hverdag til en av dens rammede. Vi alle er ulike og har forskjellige grader. Men for 4 år siden turte jeg ikke en gang forklare hvorfor jeg hadde en så begrenset hverdag, og utad virket det som at jeg var den treningsglade og arbeidsomme personlige treneren. Ingen så hvordan jeg var på hjemmebane. Og det endte bare med at jeg gråt når noen spurte meg hvordan formen var. Jeg er nå mye mer åpen og bevisst. Jeg har innsett at folk forstår i hvertfall ikke om du ikke hjelper de med å få kunnskap. Jeg forstår veldig godt de som velger å tie om denne vanskelige diagnosen, men jeg har muligheten- og styrken, til å snakke høyt om den. Selv om det enda koster litt tårer. Og da tror jeg kanskje at jeg vil bruke den… Eller vil jeg? Vil dere?

IMG_8477 (1)Jeg er oftere slik, enn sånn du ser meg på instagram. Men begge deler utgjør meg. 

Er jeg flau over helsa mi?

27.10.2015
|
8 Comments
|

aaaallright. Nå skal jeg prøve å få tanker ned på papiret som jeg har gått å bært på i en del år. Tanker jeg sliter veldig med å formulere. Sliter med å finne de riktige ordene. Mye mulig fordi det er en realitet jeg har benektet lenge. Kanskje fordi det er noe jeg er flau over? Det er jo liksom så langt fra det som er meg! Jeg gjør i allefall alt det jeg kan for at det ikke skal vises fra utsiden. Selv om en liten del av meg skulle ønske at alle så det. Eller kanskje ikke alle. Men at de nærmeste iallefall forstod. Men det er vel igjen og min feil. Jeg skjuler det jo. Og spør folk så begynner jeg bare å grine eller prøver å vifte det vekk. Det gjør jeg nok fordi jeg har dømt de allerede. Jeg har prøvd før å fortelle og være åpen. Og erfaringern jeg har fått gjennom det er at ingen forstår. De sier at de forstår. Later som de gjør det i kanskje 5 minutter og skal ta sååå vare på meg (no som forøvrig er det værste) før det så er glemt. Og jeg kan ikke klandre de. Jeg klarer jo ikke å forholde meg til det selv engang.

Det er det jeg skal bli flinkere til fremmover. Å slutte å ha dårlig samvitighet for alt. Slutte å ha dårlig samvitighet fordi jeg sier nei til ting. Slutte å ha dårlig samvitighet fordi jeg begynner å prioritere helsen. Slutte å være skuffet over meg selv fordi jeg ikke klarer det nivået som jeg skulle ønske, eller som andre forventer. Sunnhet for meg, er å lytte til kroppen sin. Nei, jeg skal heller begynne å bli stolt over at jeg faktisk gjør det jeg kan og klarer. For det er jo virkelig beundringsverdig med den tilstanden her jo! Istede for å gjøre ting som er over min evne, og jeg får smelt tilbake.

Dere gjennom bloggen, instagram eller til de som ikke står meg så alt for nær i vennekretsen- Dere ser bare noen få prosenter av hverdagen min. Dere ser den gode biten. Den biten som kanskje simulerer at energien er på topp, helsa er på topp og alt bare er toppers. For all del, ting er bra! Det bare er litt tungt noen ganger når du ikke forstår hvorfor jeg er som jeg er. Og jeg har vel bedt om det, for jeg trenger den biten om den jenta som er frisk og får til alt hun vil. Jeg trenger å holde fast i henne for alt det er verdt. Hun skal ALDRI få forsvinne. Men bare husk på at de få prosentene hvor denne energiske jenta er, det er bare øyeblikk. Resten av prosentene er en helt annen hverdag.

Så når jeg stikker hjem fra festen før kl 12 en kveld, så er det ikke fordi jeg synes du er kjedelig. Det ligger heelt andre ting bak.

4x4selfie

Treningsmål når man har ´ME´

23.08.2015
|
12 Comments
|

Tenkte jeg skulle skrible ned litt tanker om mål jeg har lyst å sette meg for tiden framover. Er visst mer virkningsfult når de er skrevet ned 😉 Men jeg synes det å sette seg mål er litt vanskelig for tiden pga ME´n. Det jeg vil og det jeg har kapasitet til å få til stemmer ikke helt overens med andre ord. Jeg har jobbet mye mentalt med dette. For den egentlige Kesia vil jo så gjerne ta seg en joggetur på fjellet, sette nye perser i baseøvelsene, ha en strukturert, regelmessig trening akkurat slik jeg elsker det! I stede sitter ME-Kesia her i sofaen og klarer bare to chins 😛

Egentlig så burde målet mitt være å ikke bevege meg med mindre jeg har kapasitet til det. Dette vil nok den syke kroppen min takke meg stort for. Men er du klar over hvor vanskelig dette er?! Noen dager er denne kapasiteten brukt på å ta en dusj, eller en handletur eller være sosial. Selvsagt aldri de tre tingene på samme dag! Da får jeg svi for det og må gjerne holde senga et par dager. Dette har ført til at muskler og ledd er stive som bare det, og både hofte og nakke krangler fælt med meg med så lite aktivitet som jeg har i hverdagen min nå. Det er derfor jeg har bestemt meg for å la staheten min vinne litt og prioritere å få bevegd meg oftere. Dette vil gå på bekostning av andre ting. Men jeg trenger det. Ikke den ME-syke kroppen min, men hode mitt og den vonde hoften og nakken som skriker etter bevegelse.

Så, det jeg har i tankene framover er å bevege meg når jeg kan. Når det gjelder trening ønsker jeg tre økter i uken, men to økter skal jeg også gi meg et klapp på skuldra for. Dette er rene styrkeøkter hvor jeg skal passe på å ha gode, lange pauser av den grunn at jeg ikke ønsker å få opp pulsen. Har merket at dette slår meg ut mye fortere (ME-symptommessig). Fokuset i disse øktene er å prøve å få opp styrken min i øvelsene knebøy, chins og benk, og jobbe med mine triggersvakheter. Og vedlikeholde muskulatur.

Men med bevegelse så mener jeg så mye mer enn bare treningsøktene. Jeg ønsker nemlig å rett og slett bevege kroppen mer. Reise meg litt oftere fra sofaen, om så bare for å riste litt løs, gå meg turer hvor fokuset er å bare bevege meg og nyte frisk luft. Og disse turene kan gjerne være i sneglefart. Jeg setter meg ikke noe antall på dette. Bare når jeg kan rett og slett. Og her stoler jeg på meg selv.

Jeg har også mål når det gjelder kostholdet. Jeg lukter litt på å gå all in når det gjelder LowFODMAP kosthold. Dette pga en tarmsykdom jeg har. Men ikke bestemt meg helt ennå. Uansett så skal jeg passe på å få i meg ting som jeg trives med. Ting kroppen min trives med. Jeg skal ikke telle noe som helst, men lytte til kroppen min og spise deretter. Kanskje ikke lytte hver gang den skriker is (men av og til!) men spise når jeg er sulten og så mye kroppen vil ha. Grønnsaker/frukt/bær til et hvert måltid (her er det tarmsykdommen min som styrer mengdene, så de er nokså små) proteiner til hvert måltid, også blir fettet og karbohydratene styrt etter hvor aktiv jeg er. Jeg trives best på høyere karb enn fett, selv om jeg testet det motsatte for noen måneder siden, så jeg blir å fortsette med det.

Så dette er slik jeg har lyst til å prøve ting framover når det gjelder bevegelse og kosthold. Jeg vet allerede at jeg ikke får inn 2 eller tre økter hver uke framover da jeg kjenner sykdommen min såpass godt, og jeg tross alt MÅ lytte til den. Men det er helt ok. Uansett litt digg å ha noe litt mer håndfast. Det gir meg om ikke annet mye glede å prøve å putte litt mestringsfølelse i hverdagen igjen.

Håper du har troa på meg, og send meg gjerne litt energi 😉

DSC00514