rehab

Den nakne Kesia

7.08.2016
|
6 Comments
|

Et innlegg for deg med ME. Eller for deg som kjenner noen med det. Eller for deg som lurer på hva i alle dager jeg driver med som trener som jeg gjør, når jeg samtidig sier at helsa er dårlig. 

Jeg har fått en del kommentarer på at det virker som om jeg er på en opptur, på bedringens vei. Og jeg skjønner da at jeg må ta konsekvensene for filtrerte instagram bilder. Og fortelle dere hva det smilet og den pumpen ikke forteller.

Og å fortelle det sitter så langt inne. Det er så sårbart. Så nært. Så nakent. Og jeg innbiller meg at det er veldig lett å misoppfatte. Det er kanskje min store frykt.

Men ja, la meg ta dere med litt bak kulissene. Vise dere den nakne Kesia.

IMG_8484

Det bildet her er fra denne ukens knebøy økt. Også ukens eneste økt. Jeg løftet det jeg skulle, jeg øker hver uke enda, og nyter det så innmari å bygge opp styrken i en baseøvelse igjen. Jeg har fått inn en- to økter i uken nå i flere måneder, og øker på vektene. Dette var noe jeg bare kunne drømme om for et års tid siden. Så fremgang? Jada 😀 Og det nytes så enormt.

Det dere ikke ser, er at siden økten (obs: ha i tankene at det ikke er treningsøkter satt opp til et friskt menneske, det er lav aktivitet, lav motstand og en hau av pauser) på torsdag har jeg spydd to ganger. Hatt feber, verk i ledd, influensafølelser, migrenelignende hodepine som sitter konstant i tre dager, og en utslitthet som jeg enda ikke klarer å forklare for å få folk til å forstå. Oppi disse dagene har jeg også vært nødt til å gjøre ting som hverdagen krever.

Disse dagene har kanskje toppet seg litt. Jeg føler at jeg smaker på konsekvensene av en hel sommer. Konsekvensene for at jeg har trent to ganger i uken.

Hvorfor fortsetter jeg å trene da?

Denne sommeren har det stått en del på agendaen. Noe som har ført til at jeg har oversteget min totale aktivitetbelastning. Det har jo naturlig nok ført til at formen har dalt (noe den gjør om jeg overstiger aktivitetsnivået mitt, som allerede er ganske lavt), men denne gangen har jeg vært dårlig på å takle det. Det skjer ikke så ofte heldigvis, men jeg tror at jeg har vært litt bitter. Bitter for at jeg ikke får lage sommerminner på andres nivå, for at sola skinner og jeg blir så innmari rastløs. Da frister det med øl, bading, og turer! Også har jeg gitt etter for den rastløsheten, selv om formen absolutt ikke har tillatt det. Jeg er vel menneskelig jeg og 😉 I tillegg til at hormonene mine ikke har vært der de skal, så har jeg rett og slett kjent på alt for mange følelser og nedstemthet. Og da dere! Da har det vært fantastisk å kommet seg på trening. Kjenne på litt mestringsfølelse, endorfiner og drive med en lidenskap igjen. Jeg er ganske sikker på at de øktene har holdt meg unna en liten depresjon.

Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan drive kroppen så at jeg ender med å kaste opp! Men før jeg gir opp treningsøktene mine, så vil jeg prøve å redusere på annet stress i hverdagen. Ja, det er prioriteringer. Og trening er jo selvsagt bare en av flere ting som står høyt på min liste over hva jeg må gjøre i hverdagen min (ikke tro at hele livet mitt handler om trening, men nå er det den biten jeg velger å dele med offentligheten). Men det fører igjen til at andre ting må stemmes ned. Og det er et offer. For jeg vil jo egentlig bare være ei ung jente som skaper fine minner.

Hvorfor legger jeg ut om dette?

Jeg er i en liten konflikt med meg selv om hvorfor jeg egentlig deler dette. Ikke ønsker jeg sympati og medfølelse for sykdommen. Men jeg ønsker kanskje oppmerksomhet ja. Oppmerksomhet rundt en sykdom som blir herset med. Jeg ønsker at folk skal få et innblikk i en hverdag til en av dens rammede. Vi alle er ulike og har forskjellige grader. Men for 4 år siden turte jeg ikke en gang forklare hvorfor jeg hadde en så begrenset hverdag, og utad virket det som at jeg var den treningsglade og arbeidsomme personlige treneren. Ingen så hvordan jeg var på hjemmebane. Og det endte bare med at jeg gråt når noen spurte meg hvordan formen var. Jeg er nå mye mer åpen og bevisst. Jeg har innsett at folk forstår i hvertfall ikke om du ikke hjelper de med å få kunnskap. Jeg forstår veldig godt de som velger å tie om denne vanskelige diagnosen, men jeg har muligheten- og styrken, til å snakke høyt om den. Selv om det enda koster litt tårer. Og da tror jeg kanskje at jeg vil bruke den… Eller vil jeg? Vil dere?

IMG_8477 (1)Jeg er oftere slik, enn sånn du ser meg på instagram. Men begge deler utgjør meg. 

Nakke/skulder workshop

5.02.2016
|
0 Comments
|

Nå er det et fult hode og en tom mage som har kravla oppi sofahjørnet hos Frogner House i Ullevålveien. (sponset opphold). Kjenner at skuldrene senker seg med en gang her. Og skal ikke nekte for at det nok blir tidlig kveld i de sengene her ;-D

IMG_5801 IMG_5804

Hvorfor magen er sulten er fordi dagen har gått i ett! Og den ble avsluttet med workshop hos Optimal Trening noe som forklarer hvorfor hodet er fult. Temaet var nakke/skulder som Steffen fra Optimal Klinikk tok for seg, og det er virkelig et kompleks ledd/tema. Lurer på om det er derfor jeg elsker det skulderleddet vårt?

Det var et par effektive timer, hvor jeg satt igjen med en del. Og det er en så god følelse! På mandag skal løsetråder og anbefalinger sjekkes ut. Jeg må utforske temaet mens jeg ennå har det i hodet. Vi lærte hvordan vi skulle håndtere smerte hos kunder i skulder/nakke regionen, div screeninger og forklaringer.

IMG_5807

Så er spørsmålet hvor skal jeg ta treningsøkten min i morgen? Pleier alltid å teste ut et nytt gym for hver gang, da det er like gøy som å få pakke på posten. Anbefaler dere noen steder??

 

 

Aktiverings og rehabøvelser på stuegulvet

8.11.2015
|
0 Comments
|

Inneholder annonselinker fra treningstoy.no

Sånn ca 2 måneder siden sist treningsøkt. Ikke det at jeg teller altså 😛 Men kroppen nektet mer fysisk aktivitet, så jeg roet helt ned. Nå er jeg i midlertidig klar for å sakte bygge meg litt opp igjen. Jeg startet i forgje uke med å få inn noen aktiverings/rehab økter, og har tenkt til å fortsette med det. Treningssenter og baseøvelser skal få vente enda en stund før jeg tørr begi meg ut på det.

Jeg setter sammen 4-5 øvelser som jeg kjører 3 runder av. Jeg har fokus på å ikke få noe særlig med puls da det gir meg en markant forverring i formen/helsa. Så jeg tar pauser nøyaktig når det passer meg. Fokuset er på å aktivisere litt muskulatur, og spesielt rundt skulder og hofte som krangler litt når muskulatur ikke styrkes og opprettholder mobiliteten sin. Jeg ønsker også å holde litt vedlikehold av det som er igjen av muskelmasse (:-P), og få bevegd meg for selvfølelesen. Dette er de tre hovedårsakene til økten under.

Jeg fikk tatt bilde av øvelsene, hvis det er noen andre som bare vil bevege seg litt på en søndag. Tror ikke jeg brukte mer enn 15-20 min. Knapt det!

Også beklager jeg mye tær i disse bildene 😛 Men det viste seg å bli for varmt å trene i ullvang sokker!

PicMonkey Collage

Bukse / T-Shorte / sports-bh

Pull apart
15 reps. Stram rompa og magen gjennom hele øvelsen.

DSC01070
Skuldertrekk
10 reps. Kjører noen halv reps på toppen av bevegelsen når jeg har tatt 10 reps. Jeg står bredt for å få enda litt tyngre motstand på strikket.

PicMonkey Collage
Glutebridge
15 reps. Sørg for at du presser fra med hælene, strammer magen, og skviser rompa i hele bevegelsen. Avslutter med noen toppreps. Her kan selvsagt også et strikk brukes rundt knærne for større aktivering av glute med, men mine hofter nekter det 😛

DSC01053
Sittende roing
10 rep. Plasserer beina mine nokså bredt for å få støørre motstand i strikket. Og kjører skulderpladene mine ned og sammen 🙂

DSC01085
X-band walk
10 skritt per vei. Denne øvelsen er en velsignelse for hoftene mine! Aktiverer glute med. og gir en brennende følelse i stumperumpen ;-D
Step up
Jeg avsluttet med å kjøre ett sett med step up på pianokrakken vår som er ganske høy. Fikk skikkelig tak! Gøy 😀 Kjørte 12 reps.

Treningsmål når man har ´ME´

23.08.2015
|
12 Comments
|

Tenkte jeg skulle skrible ned litt tanker om mål jeg har lyst å sette meg for tiden framover. Er visst mer virkningsfult når de er skrevet ned 😉 Men jeg synes det å sette seg mål er litt vanskelig for tiden pga ME´n. Det jeg vil og det jeg har kapasitet til å få til stemmer ikke helt overens med andre ord. Jeg har jobbet mye mentalt med dette. For den egentlige Kesia vil jo så gjerne ta seg en joggetur på fjellet, sette nye perser i baseøvelsene, ha en strukturert, regelmessig trening akkurat slik jeg elsker det! I stede sitter ME-Kesia her i sofaen og klarer bare to chins 😛

Egentlig så burde målet mitt være å ikke bevege meg med mindre jeg har kapasitet til det. Dette vil nok den syke kroppen min takke meg stort for. Men er du klar over hvor vanskelig dette er?! Noen dager er denne kapasiteten brukt på å ta en dusj, eller en handletur eller være sosial. Selvsagt aldri de tre tingene på samme dag! Da får jeg svi for det og må gjerne holde senga et par dager. Dette har ført til at muskler og ledd er stive som bare det, og både hofte og nakke krangler fælt med meg med så lite aktivitet som jeg har i hverdagen min nå. Det er derfor jeg har bestemt meg for å la staheten min vinne litt og prioritere å få bevegd meg oftere. Dette vil gå på bekostning av andre ting. Men jeg trenger det. Ikke den ME-syke kroppen min, men hode mitt og den vonde hoften og nakken som skriker etter bevegelse.

Så, det jeg har i tankene framover er å bevege meg når jeg kan. Når det gjelder trening ønsker jeg tre økter i uken, men to økter skal jeg også gi meg et klapp på skuldra for. Dette er rene styrkeøkter hvor jeg skal passe på å ha gode, lange pauser av den grunn at jeg ikke ønsker å få opp pulsen. Har merket at dette slår meg ut mye fortere (ME-symptommessig). Fokuset i disse øktene er å prøve å få opp styrken min i øvelsene knebøy, chins og benk, og jobbe med mine triggersvakheter. Og vedlikeholde muskulatur.

Men med bevegelse så mener jeg så mye mer enn bare treningsøktene. Jeg ønsker nemlig å rett og slett bevege kroppen mer. Reise meg litt oftere fra sofaen, om så bare for å riste litt løs, gå meg turer hvor fokuset er å bare bevege meg og nyte frisk luft. Og disse turene kan gjerne være i sneglefart. Jeg setter meg ikke noe antall på dette. Bare når jeg kan rett og slett. Og her stoler jeg på meg selv.

Jeg har også mål når det gjelder kostholdet. Jeg lukter litt på å gå all in når det gjelder LowFODMAP kosthold. Dette pga en tarmsykdom jeg har. Men ikke bestemt meg helt ennå. Uansett så skal jeg passe på å få i meg ting som jeg trives med. Ting kroppen min trives med. Jeg skal ikke telle noe som helst, men lytte til kroppen min og spise deretter. Kanskje ikke lytte hver gang den skriker is (men av og til!) men spise når jeg er sulten og så mye kroppen vil ha. Grønnsaker/frukt/bær til et hvert måltid (her er det tarmsykdommen min som styrer mengdene, så de er nokså små) proteiner til hvert måltid, også blir fettet og karbohydratene styrt etter hvor aktiv jeg er. Jeg trives best på høyere karb enn fett, selv om jeg testet det motsatte for noen måneder siden, så jeg blir å fortsette med det.

Så dette er slik jeg har lyst til å prøve ting framover når det gjelder bevegelse og kosthold. Jeg vet allerede at jeg ikke får inn 2 eller tre økter hver uke framover da jeg kjenner sykdommen min såpass godt, og jeg tross alt MÅ lytte til den. Men det er helt ok. Uansett litt digg å ha noe litt mer håndfast. Det gir meg om ikke annet mye glede å prøve å putte litt mestringsfølelse i hverdagen igjen.

Håper du har troa på meg, og send meg gjerne litt energi 😉

DSC00514