personlig trening

Å telle kalorier, ja eller nei?

24.03.2017
|
0 Comments
|

Jeg har inntrykk av at det er mye snakk om at folk burde ligge unna å telle kalorier og at det bare forbindes med et angstfylt forhold til mat. Og som vanlig så blir jeg jo irritert (neida jeg er ei glad-jente. Prikkprikk). For jeg synes nemlig det motstatte. Jeg tror mange kan ha godt av å lære seg mengde, innhold og kontekst av maten de inntar. La meg forklare.

Den vanlige mannen i gata trenger selvsagt ikke å ha en oversikt over makroene sine, og det trengs heller ikke å ha kontroll over dette livet ut. Da KAN det ende med at det styrer deg for mye. Kroppen er smart og forteller oss når vi er sulten og når vi burde legge ned gaffelen. Men når man ønsker å gå opp i vekt/ned i vekt så er det fort gjort å ende med å spise alt for lite. Og det er da jeg synes at det kan være svært greit å gi en innføring i oversikt over makroer, og gi et AVSLAPPET forhold til mat.

De aller fleste jentene som kommer til meg som ønsker en vektnedgang og har startet på egenhånd, ligger på rundt en 1000 kcal om dagen og velger matvarer som kylling, brokkoli og ris. Hvis de i det hele tatt velger å spise karbohydrater. De føler at de spiser mye (selv om de er sultene) noe som nok gjør at de begrenser seg til så få kalorier. Når de da får en innføring og får beskjed om å innta dobbelt så mye mat, og i tillegg kan velge å la noen av de kaloriene komme fra sjokolade, yoghurtnøtter eller potet så er jeg bra sikker på at det fører til et mer avslappet forhold til mat enn hvis de hadde fortsatt på lavkalori og ja/nei mat og gjentatte «sprekker».

Du kan gå ned i vekt ved å være METT (!) spise favorittmaten din og unne deg søtsaker av og til uten at det går på bekostning av resultatene dine. Slikt er mye lettere å styre om du har en oversikt over dagsbehovet ditt.

Thomas Rognmo, en nettkunde som har gått ned 24 kg på vårt gående samarbeid kommenterer stadig at det er mye mat som skal spises (han er i et underskudd). Og han koser seg ukentlig med snacks, og byturer i ny og ne. Dette fordi han har en oversikt over hva han skal ha i seg. Av og til er karben pasta eller potet (kun eksempler) mens andre gangen blir karben noe snacks. Dette fører til et avslappet forhold til mat hvor ja/nei mat ikke eksisterer. Samtidig som at kroppen er glad. Og du er mett! Det synes jeg høres ut som musikk i mine ører.

Vanlig snap fra Thomas. Og helt innenfor dagens makroer. 

En annen kunde av meg, Mia Åsheim, ønsket å bygge muskulatur og styrke ved å ligge i et overskudd. Hun spiste alt for lite til daglig for å kunne ligge i et overskudd. Er det ikke avslappende å vite at du har masse mat du kan spise, og samtidig nå målet ditt?

Neida, en oversikt over makroene (makroer er næringstoffene protein, karbohydrater og fett forresten) er kanskje ikke for alle og ikke er det nødvendig for alle heller. Jeg sier ikke at alle skal gjøre det! Jeg har kunder som ikke teller også. Men slutt å svart-mal det så da. Det kan så absolutt være positivt og føre til et mer avslappet forhold til mat!

 

Skjemmes som personlig trener

16.10.2014
|
8 Comments
|

Her om dagen var jeg i en samtale med en fremmed som spurte hva jeg jobbet med. Når jeg sa at yrket var personlig trener så fikk jeg slengt i retur at denne personen hadde ingenting til overs for personlig trenere. De var bare så utrolig kroppsfokusert og var med på å fremme dette usunne bilde av kropp som florerer på instagram (les lettkledde bilder). Haken mi datt ca så langt ned at det ikke er kledelig, grunnet et lite sjokk. Men så begynte hjernecellene å ta til seg informasjonen og da er det mye tanker som dukker opp.

Jeg er nemlig helt (iallefall en del) enig.

I dag utdannes det personlig trenere som aldri før. Mange av de bare fordi det er kult. Og de kastes ut i markedet gjerne før de egentlig er klar for det. Målet til kundene en får er å gå ned i vekt og få en strammere kropp. Og lets face it, en hvilken som helst personlig trener kan få deg ned i vekt og en hvilken som helst personlig trener kan gjøre deg dødssliten på en treningsøkt. Men blir dette gjort på en sunn tilnærmelig måte? Hva blir egentlig tatt hensyn til i den prosessen? Hvordan er mentaliteten og din egen tilnærming til prosessen før, under og etter et slikt opplegg?

Etter jeg ble syk har jeg blitt mye mer obs på hvordan hode henger med i dette med trening og kosthold og hva trening egentlig betyr for kroppen. Jeg har hatt dype samtaler med leger som jobber med idrettspersoner og ofte kunne ting vært stoppet hvis dens trener hadde sett signalene. Nå mener jeg ikke at vi skal være noen doktorer. Men overtrening, tegn på spiseforstyrrelser, sykelig forhold til trening eller mat- dette er ting som vi som personlige trenere burde snappe opp. Og iallefall ikke være årsak til!

Oppi alle disse lettkledde bildene på Instagram (som det er lov å unfollowe) så ikke glem treningsgleden folkens. Ikke glem at treningen gir deg så mye mer enn en sprettrompe. Livet er mer enn bare torsk og brokkoli. Jeg føler jeg sier dette ofte. Men la treningen gjøre deg sterk på også andre områder av livet ditt. Ikke omvendt. Ikke la det ødelegge deg mer enn det er oppbyggende. Nyt endorfinene, nyt mestringsfølelsen, nyt gleden, nyt at kropp og hode blir sterkere. For det er nettopp det et godt trenings og kostholdsregmie skal. Hvis du føler at det går den andre veien, synes jeg du skal lese varsellampen din..

Ja jeg er i et kroppsfokusert yrke. Og ja jeg er med på å forme kropper. Og jeg er utrolig fascinert over det. Men jeg er også med på å få folk til å kutte ned visse type medisiner pga økt mosjon, jeg er med på å få folk til å mestre hverdagen sin, til å ta tak i bakliggende problemer til feks overspising, til å få mer energi til å leke med barna, til å takle alderdommen bedre and so go on.

Derfor elsker jeg jobben min. Ikke fordi du har fått så deilig rompe at den kan stilles i en stringtruse på instagram.

 

(les: dette er ikke et innlegg som svar på debatten som går nå. Det er bare en annen side av hva trening gjør med en, og noe jeg synes burde fokuseres mer på istedet.)