personlig trener

Den nakne Kesia

7.08.2016
|
6 Comments
|

Et innlegg for deg med ME. Eller for deg som kjenner noen med det. Eller for deg som lurer på hva i alle dager jeg driver med som trener som jeg gjør, når jeg samtidig sier at helsa er dårlig. 

Jeg har fått en del kommentarer på at det virker som om jeg er på en opptur, på bedringens vei. Og jeg skjønner da at jeg må ta konsekvensene for filtrerte instagram bilder. Og fortelle dere hva det smilet og den pumpen ikke forteller.

Og å fortelle det sitter så langt inne. Det er så sårbart. Så nært. Så nakent. Og jeg innbiller meg at det er veldig lett å misoppfatte. Det er kanskje min store frykt.

Men ja, la meg ta dere med litt bak kulissene. Vise dere den nakne Kesia.

IMG_8484

Det bildet her er fra denne ukens knebøy økt. Også ukens eneste økt. Jeg løftet det jeg skulle, jeg øker hver uke enda, og nyter det så innmari å bygge opp styrken i en baseøvelse igjen. Jeg har fått inn en- to økter i uken nå i flere måneder, og øker på vektene. Dette var noe jeg bare kunne drømme om for et års tid siden. Så fremgang? Jada 😀 Og det nytes så enormt.

Det dere ikke ser, er at siden økten (obs: ha i tankene at det ikke er treningsøkter satt opp til et friskt menneske, det er lav aktivitet, lav motstand og en hau av pauser) på torsdag har jeg spydd to ganger. Hatt feber, verk i ledd, influensafølelser, migrenelignende hodepine som sitter konstant i tre dager, og en utslitthet som jeg enda ikke klarer å forklare for å få folk til å forstå. Oppi disse dagene har jeg også vært nødt til å gjøre ting som hverdagen krever.

Disse dagene har kanskje toppet seg litt. Jeg føler at jeg smaker på konsekvensene av en hel sommer. Konsekvensene for at jeg har trent to ganger i uken.

Hvorfor fortsetter jeg å trene da?

Denne sommeren har det stått en del på agendaen. Noe som har ført til at jeg har oversteget min totale aktivitetbelastning. Det har jo naturlig nok ført til at formen har dalt (noe den gjør om jeg overstiger aktivitetsnivået mitt, som allerede er ganske lavt), men denne gangen har jeg vært dårlig på å takle det. Det skjer ikke så ofte heldigvis, men jeg tror at jeg har vært litt bitter. Bitter for at jeg ikke får lage sommerminner på andres nivå, for at sola skinner og jeg blir så innmari rastløs. Da frister det med øl, bading, og turer! Også har jeg gitt etter for den rastløsheten, selv om formen absolutt ikke har tillatt det. Jeg er vel menneskelig jeg og 😉 I tillegg til at hormonene mine ikke har vært der de skal, så har jeg rett og slett kjent på alt for mange følelser og nedstemthet. Og da dere! Da har det vært fantastisk å kommet seg på trening. Kjenne på litt mestringsfølelse, endorfiner og drive med en lidenskap igjen. Jeg er ganske sikker på at de øktene har holdt meg unna en liten depresjon.

Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan drive kroppen så at jeg ender med å kaste opp! Men før jeg gir opp treningsøktene mine, så vil jeg prøve å redusere på annet stress i hverdagen. Ja, det er prioriteringer. Og trening er jo selvsagt bare en av flere ting som står høyt på min liste over hva jeg må gjøre i hverdagen min (ikke tro at hele livet mitt handler om trening, men nå er det den biten jeg velger å dele med offentligheten). Men det fører igjen til at andre ting må stemmes ned. Og det er et offer. For jeg vil jo egentlig bare være ei ung jente som skaper fine minner.

Hvorfor legger jeg ut om dette?

Jeg er i en liten konflikt med meg selv om hvorfor jeg egentlig deler dette. Ikke ønsker jeg sympati og medfølelse for sykdommen. Men jeg ønsker kanskje oppmerksomhet ja. Oppmerksomhet rundt en sykdom som blir herset med. Jeg ønsker at folk skal få et innblikk i en hverdag til en av dens rammede. Vi alle er ulike og har forskjellige grader. Men for 4 år siden turte jeg ikke en gang forklare hvorfor jeg hadde en så begrenset hverdag, og utad virket det som at jeg var den treningsglade og arbeidsomme personlige treneren. Ingen så hvordan jeg var på hjemmebane. Og det endte bare med at jeg gråt når noen spurte meg hvordan formen var. Jeg er nå mye mer åpen og bevisst. Jeg har innsett at folk forstår i hvertfall ikke om du ikke hjelper de med å få kunnskap. Jeg forstår veldig godt de som velger å tie om denne vanskelige diagnosen, men jeg har muligheten- og styrken, til å snakke høyt om den. Selv om det enda koster litt tårer. Og da tror jeg kanskje at jeg vil bruke den… Eller vil jeg? Vil dere?

IMG_8477 (1)Jeg er oftere slik, enn sånn du ser meg på instagram. Men begge deler utgjør meg. 

Bakt søtpotet

9.05.2014
|
4 Comments
|

Hvorfor har jeg ikke testa detta før?? Bakt søtpotet i micro er uten tvil min nye favoritt, og spises nå flere ganger i uken. Her inne finner dere ikke avanserte hokuspokus oppskrifter, for det er jeg en aaalt for dårlig og lat «kokk» til. Så når jeg da finner ut at jeg kan legge en søtpotet i microen og få et herremåltid på 10 min så er jeg ei rimelig fornøyd jente 😀

Framgangsmåte

Jeg legger en (som oftest flere:-P) søtpoteter i microen, etter jeg har stukket den med gaffel et par ganger for å lage hull til dampen. Så er det maks effekt i ca 10-15 min, avhengi av størrelsen på poteten. Jeg har riktig nok angst for at hele greia skal gå i lufta, men det har det ikke gjort enda! Jeg velger likevel å åpne microen et par ganger under steketiden for å snu på poteten.

Mens microen surrer steker jeg karbonaddeig med tacokrydder og chili, mais og litt ost. Dette har jeg så over poteten når den er ferdig. Tror jeg aldri kommer til å gå lei dette!! ♥

Nytes selvsagt med en iskald pepsimax. Og med et sier jeg god helg! 😉

 

søtpotet1Collage

Sommerens varsellamper

5.05.2014
|
5 Comments
|

Våren er en skremmende tid på sosiale nettsider. Fitnesskonkurransene er ferdig og utøverene begynner å miste magerutene sine fordi de er opptatt med å svømme i nugattiboksen. Folk hiver seg på dietter og legger seg i kraftig underskudd i håp om at dette er sommeren de skal ha bikiniformen inne. Jeg kommer over statuser hvor det står at de nok en gang har gått på en kraftig sukkersmell. At alt de ønsker er å spise en sjokolade. At de har skeiet ut hele denne uken, men NÅ skal de tilbake på dietten igjen. Mens andre sier at de har panikk fordi vi snart er i sommermånedene og at formen enda ikke er der den skal være.

Lyser det virkelig ikke en varsellampe hos deg?!

Nå er ikke jeg en som stiller opp mot fitnesssporten, men når du som utøver får en slagen knekk over at du går opp x antall kg etter konkurranseform, når du blir hysterisk fordi du ikke ser magerutene dine mer eller blodårene dine popper, eller når du ikke klarer annet enn å fråtse i junk food flere måneder etter konkurransen- ringer det ikke en liten bjelle om at dette har gått på helsa løs? Vær så snill og søk noen profesjonelle til å hjelpe deg, og vurder nok en gang om denne fitnesstrenden er noe for deg.

Forventer du virkelig av deg selv og kroppen din at sommerformen din skal være tilnærma den du hadde på konkurransedagen? 

Og så er det de som ikke har stilt i noen konkurranse, men som gjerne vil kvitte seg med noen kg til sommeren. Eller ikke bare noen kg, de vil gjerne være rippa de også til sommeren. De får angst når de er med venner ute på middag fordi de ikke har konktroll over matinnaket sitt, de mister helt gleden over mat, selv om alt de tenker på er mat! Siden de har lagt seg på sultedietter så sprekker de selvsagt for kroppen trygler om mat. Og hva gjør det med sinnet når du gjentatte ganger ikke klarer å holde deg til dietten men ender på en sukkersmell? Jo, du blir meget misfornøyd med deg selv, og har mistet all sunn tilnærming til deg og kroppen din.

Men nå er det jo en gang sånn at skal du ned i fettprosent så må du ligge i et underskudd. Det krever en ekstra innsats, og du må kanskje velge bort noen goder for å nå målet ditt. Men dette kan gjøres på en måte hvor du spiller på lag med kroppen din! Du skal nyte veien din til målet. Det er jo på denne veien du tilbringer tid, så hvorfor ikke sørge for at den kan nytes?!

Her må jeg trekke inn kunden min Ragnhild Berglund som jeg synes har hatt en utrolig sterk mental tilnærming til sin diett. Det har vært ofre, og det har vært tunge dager. Men hun har sett mulighetene. Hun har laget seg såå mye godt på diett, hun har lyttet til kroppen sin når den har vært nede og lest den riktig, hun har sørget for å kose seg blandt venner, når hun er på reise- men alt dette har vært på en balansert måte. Noe vi hele tiden har vært opptatt av å jobbe med. Og dette har ført til at både hode og kropp nå ser strålende ut! Hun har virkelig lagt om sin livsstil, og har kunnet gledet seg på veien til målet sitt.

Form kollasj

 Ikke glem at sommeren er en tid hvor solen stråler (forhåpentligvis), hvor vi skal kose oss i sosiale lag, grille god mat og kose oss med en kald pils på brygga i ny og ned. Vil du ofre alt dette bare for å være ripped? Jeg sier ja takk til kos, ja takk til en god helse, og ja takk til en kropp jeg trives i. Alt på en balansert måte. Ikke enten eller.

 

Hvis du ønsker å gå sommeren i møte kanskje noen kg lettere, men likvel ha en sunn tilnærming og ikke miste gleden på veien så ta kontakt her for online coaching 

 

 

 

 

Trening- fail, sjokolade- check

11.04.2014
|
2 Comments
|

2. forsøk på å komme seg på trening i dag- fail! haha! Jeg har visst bare en (eller to..) av de dagene i dag altså. I går når jeg landa hjemme på Bardufoss så ble det bolle til frokost og is til middag.. Kaaaaaan hende at jeg var innom kjøkkenskapet en eller to ganger for å se om jeg fant en Anton Berg også. Og det ble selvsagt mors hjemmelagde danske rugbrød til lunsj med MASSE smør og ost ♥  Og jeg makta ikke sette noen bremser på heller. Kroppen skreik etter hvile etter noen alt for intensive uker for hode. Løsningen var neppe å spise ting jeg ikke tålte, men shitau! Det har ikke så mye å si i det lange løp 🙂 Idag har jeg heldigvis fått i meg mer næringsrik og bra mat, men trening? Ikke sjangs. Vært på tur ut døra to ganger i et forsøk på å få kjørt ei overkroppsøkt (for jeg er så gira!!) men må bare innse at kroppen gir meg beskjed om noe heeelt annet. Og det suger, så jeg furter litt her jeg ligger å prøver å nyte fredagskvelden 😛

Så derfor ligger jeg å planlegger treningene framover istedet. Jeg har hatt utrolig god framgang på det opplegget jeg har kjørt i det siste, og målene jeg har om 60 i benk, 100 i mark og 20 kg i chins er nærmere enn forventent. Finnes ikke noe mer motiverende enn det! Men jeg vurderer å gi meg selv litt utfordringer i kostholdet også. Jeg synes det er utrolig gøy å teste viljestyrken min og få trent disiplinen så jeg tror nok at jeg blir å skjerpe inn tøylene ytteligere etter påsken. For en periode iallefall! Er enda litt usikker på om jeg skal dra den dit til å feks kutte sukker/alkohol/ting jeg ikke tåler helt, men jeg vet ikke om jeg har behov eller er gira på det? Hva synes dere?? Noen som feks er med på en aldri så liten challenges der? 

IMG_5057

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilde fra Alicante som skulle bli en avslappa tur, men endte opp med å bli en knall jobbreise istede! Gled dere!! 🙂

Vel, jeg skal ligge og prøve å akspetere at jeg har vært flink jente og lyttet til kroppen, så får dere ha en good helg i mens! :*