mål

Peptalk

30.12.2015
|
2 Comments
|

Snart nærmer det seg nok en gang en krussedul øverst i høyre hjørnet på papirene mine. Der hvor jeg for vane har skrevet 2015, blir nå byttet ut med ett kryss over fem tallet, og så et nytt forsøk på å skrive riktig. 2016. Tenk det. 2016.

Jeg blir automatisk litt mer tankete (is that a word?) på denne tiden av året. Det er tid for endringer og tilbakeblikk. Det ligger i luften, og vi alle puster det inn. Men hvordan skal vi så få disse endringene i kraft? At det bare blir ord som aldri havner i en handling tror jeg vi alle kan kjenne oss igjen i til tider.

Jeg tror det ligger mye i holdningen vår. Det er når først når vi tar ansvar for egne handlinger at vi kan gjøre noe med det. Det er DU som kan ta et valg. Enten gode valg som fører deg nærmere dit du ønsker å være. Eller valg som fører deg lengre i fra. Vi må slutte å legg skylden på omgivelsene.

Har du lagt på deg fordi typen kommer hjem med pizza flere ganger i uken?

eller

Har du lagt på deg fordi du valgte å spise pizza i stede for å lage deg middag selv?

 

Har disse to settningene samme budskap?
Ser du forskjellen?

Vi må ta ansvar for vårt eget liv, og ikke legge skylden på alle andre. Det er ditt liv, og de turskoene blir ikke brukt med mindre du legger fra deg unnskyldninger og tar et valg om å kle de på deg. Og JA det vil som oftest koste oss noe. Vi må som oftest ofre noe. Men har du satt deg et mål som du virkelig ønsker å nå, så smaker vel det bedre? Med disse ordene på hjertet har jeg selv allerede satt i gang endringer i livet mitt for å nå mine mål. Jeg har prøvd og feilet litt. Sånt vil skje. Det er bare å forberede seg på. Men jeg har kommet meg tilbake på hesten igjen, og jo mer jeg tenker på hva jeg faktisk vil, jo mer motivert blir jeg! 😀 Det er bare jeg som kan gjøre en endring med mitt liv. Ingen andre. Mitt ansvar. 

Er du klar for å ta gode valg?

Er du klar til å legge fra deg unnskyldninger?

Er du klar til å slutte å skylde på omgivelsene?

Er du klar til å ofre noe?

Ja, da tror jeg du kommer til å nå langt!


IMG_0304xFoto: Rolv Mallaug 

Treningsmål når man har ´ME´

23.08.2015
|
12 Comments
|

Tenkte jeg skulle skrible ned litt tanker om mål jeg har lyst å sette meg for tiden framover. Er visst mer virkningsfult når de er skrevet ned 😉 Men jeg synes det å sette seg mål er litt vanskelig for tiden pga ME´n. Det jeg vil og det jeg har kapasitet til å få til stemmer ikke helt overens med andre ord. Jeg har jobbet mye mentalt med dette. For den egentlige Kesia vil jo så gjerne ta seg en joggetur på fjellet, sette nye perser i baseøvelsene, ha en strukturert, regelmessig trening akkurat slik jeg elsker det! I stede sitter ME-Kesia her i sofaen og klarer bare to chins 😛

Egentlig så burde målet mitt være å ikke bevege meg med mindre jeg har kapasitet til det. Dette vil nok den syke kroppen min takke meg stort for. Men er du klar over hvor vanskelig dette er?! Noen dager er denne kapasiteten brukt på å ta en dusj, eller en handletur eller være sosial. Selvsagt aldri de tre tingene på samme dag! Da får jeg svi for det og må gjerne holde senga et par dager. Dette har ført til at muskler og ledd er stive som bare det, og både hofte og nakke krangler fælt med meg med så lite aktivitet som jeg har i hverdagen min nå. Det er derfor jeg har bestemt meg for å la staheten min vinne litt og prioritere å få bevegd meg oftere. Dette vil gå på bekostning av andre ting. Men jeg trenger det. Ikke den ME-syke kroppen min, men hode mitt og den vonde hoften og nakken som skriker etter bevegelse.

Så, det jeg har i tankene framover er å bevege meg når jeg kan. Når det gjelder trening ønsker jeg tre økter i uken, men to økter skal jeg også gi meg et klapp på skuldra for. Dette er rene styrkeøkter hvor jeg skal passe på å ha gode, lange pauser av den grunn at jeg ikke ønsker å få opp pulsen. Har merket at dette slår meg ut mye fortere (ME-symptommessig). Fokuset i disse øktene er å prøve å få opp styrken min i øvelsene knebøy, chins og benk, og jobbe med mine triggersvakheter. Og vedlikeholde muskulatur.

Men med bevegelse så mener jeg så mye mer enn bare treningsøktene. Jeg ønsker nemlig å rett og slett bevege kroppen mer. Reise meg litt oftere fra sofaen, om så bare for å riste litt løs, gå meg turer hvor fokuset er å bare bevege meg og nyte frisk luft. Og disse turene kan gjerne være i sneglefart. Jeg setter meg ikke noe antall på dette. Bare når jeg kan rett og slett. Og her stoler jeg på meg selv.

Jeg har også mål når det gjelder kostholdet. Jeg lukter litt på å gå all in når det gjelder LowFODMAP kosthold. Dette pga en tarmsykdom jeg har. Men ikke bestemt meg helt ennå. Uansett så skal jeg passe på å få i meg ting som jeg trives med. Ting kroppen min trives med. Jeg skal ikke telle noe som helst, men lytte til kroppen min og spise deretter. Kanskje ikke lytte hver gang den skriker is (men av og til!) men spise når jeg er sulten og så mye kroppen vil ha. Grønnsaker/frukt/bær til et hvert måltid (her er det tarmsykdommen min som styrer mengdene, så de er nokså små) proteiner til hvert måltid, også blir fettet og karbohydratene styrt etter hvor aktiv jeg er. Jeg trives best på høyere karb enn fett, selv om jeg testet det motsatte for noen måneder siden, så jeg blir å fortsette med det.

Så dette er slik jeg har lyst til å prøve ting framover når det gjelder bevegelse og kosthold. Jeg vet allerede at jeg ikke får inn 2 eller tre økter hver uke framover da jeg kjenner sykdommen min såpass godt, og jeg tross alt MÅ lytte til den. Men det er helt ok. Uansett litt digg å ha noe litt mer håndfast. Det gir meg om ikke annet mye glede å prøve å putte litt mestringsfølelse i hverdagen igjen.

Håper du har troa på meg, og send meg gjerne litt energi 😉

DSC00514

Mangel på glede over måloppnåelse

8.11.2014
|
0 Comments
|

Slapp av (hvis du er stressa da), dette er ikke et innlegg om hvordan du kan nå nyttårsforsettene dine eller hvordan du kan få flat mage på 1-2-3. Det tar VG og Dabladet seg av. Men det er mine tanker om et tema som kanskje blir glemt? Om et tema jeg glemte en stund. Og aldri skal glemme igjen. 

«Hvorfor trener du? »

Da jeg for en måned siden hadde et maksløft i benken hvor jeg løfta mer enn jeg noensinne har gjort, og ikke hoppet i taket etter løftet, gav det meg virkelig perspektiv på ting. Jeg var skuffa over meg selv. Skuffa over at jeg ikke klarte mer. Jeg hadde prestert bedre enn noensinne, jeg hadde fått et bevis på at valgene jeg hadde tatt i hverdagen var riktige og viste riktig vei. Likevel var det ingen glede å finne. Det var jo ikke hovedmålet mitt. Det var jo ikke mer enn de fleste andre sikkert løfter. Jeg var ikke best. Jeg var ikke like flink. Etter en måned med slik tankegang forsvant treningsgleden, kroppen ble mer og mer sliten, hodet mer og mer negativt og noe maksløft ble det definitivt ikke igjen. Jeg hadde glemt hvorfor jeg trente. Jeg hadde glemt de viktige sidene med treningen.

Det jeg tror skiller hveten fra klien, de som fortsetter etter februar er passert og ikke blir støttemedlemmer er de som er bevisste på valg. De som tar små valg mot målet sitt, hver dag. De valgene som kanskje ikke gjør en forskjell på bare et par dager, men som i det lange løp skiller vinnerne fra de som gir opp. De som ser verdiene i målene sine. Som ser gleden i målet sitt.

Noe av det jeg liker best med jobben min er ikke bare å se den fysiske framgangen folk har, men den psykiske. Se hvordan det å tre ut av komfortsonen, sprenge grenser man aldri hadde trudd man ville krysse, mestringsfølelsene. Det er de følelsene som får fram gleden hos folk. Det å se at hardt arbeid lønner seg. Ikke bare på det fysiske plan. Når du har klart din første chins, så er det for meg viktig å se at gleden til kunden min ikke er over at han er blitt sterk nok til å løfte egen kroppsvekt, men at gleden er at man har klart å tre ut av en komfortsonen, man har klart å nå et mål som man måtte strekke seg etter. Du har klart noe du aldri har klart før. Og det ved å velge treningen når sofan fristet mest. Ved å velge å legge deg tidlig for å få nok restitusjon istede for å sitte oppe til kl 2 hver natt. Ved å velge et sunt måltid framfor en ferdigpizza. Den gleden er den gleden som holder en gjennom måneder etter måneder med trening og et bra kosthold. Det er den gleden som gjør at du knuser resultater etter resultater.

Det var den gleden jeg mistet. Nettopp fordi jeg begynte å kun fokusere på det fysiske målet mitt og glemme hva jeg klarte å oppnå påtur dit. Jeg glemte alle de andre tingene som treningen gir meg. Det som fikk meg hekta på trening. Mestringsfølelsen av å føle meg mer motstandsdyktig, humøret som alltid var sprudlende etter et endorfinrush, gleden over å mestre de negative tankene som ville holde meg hjemme på sofan. Gleden over å være bedre enn sist. Bedre enn hva jeg var i går. Jeg spiste sunt kun fordi det ville hjepe meg nærmere det fysiske målet mitt. Glemte helt at denne sunne maten gjør at jeg har mer energi, gjør at jeg holder meg frisk, gjør at jeg holder på humøret, gjør at jeg kommer meg gjennom en hektisk hverdag. Er ikke det viktigere enn en sixpack? Er det ikke viktig å sette pris på det?

Er det ikke viktigere å holde seg skadefri, å øke energinivået, å klare å holde følge med barna, å få bedre helse, bedre humør enn å måtte se ut som en fitnessmodell? Enn å løfte 200 kg?

Jeg skal aldri bli så opphengt i et fysisk mål at jeg glemmer denne siden ved treningen. Jeg skal aldri oppleve at mine pt-kunder blir skuffet over løft de gjør bedre enn de noensinne har gjort, fordi de mener det ikke er godt nok, eller fordi de ikke har sixpacken enda. Når jeg begynte å fokusere på å oppnå glede i de valgene jeg gjør, at den totale summen av valgene jeg tok var til gang for meg, så føyk treningstallene rett til værs, kroppen ble mer definert, og de fysiske målene nådde jeg lettere enn på lenge. Og jeg ble glad 🙂

Jeg mener IKKE at du skal slutte å sette deg mål som å klare 10 chins, 100 kg i knebøy osv. Eller at det er galt å trakte etter sixpack! Jeg mener bare at dere må ikke glemme å se hele pakken. Å nyte veien. Ikke glem mestringsfølelsen folkens!!!

Innlegget ble orginal publisert på den gamle bloggen  min i 2013. Men dette er et tema jeg brenner for, og som jeg ser flere kan ha godt av å huske innimellom. Del gjerne innlegget. 

 

Trening- fail, sjokolade- check

11.04.2014
|
2 Comments
|

2. forsøk på å komme seg på trening i dag- fail! haha! Jeg har visst bare en (eller to..) av de dagene i dag altså. I går når jeg landa hjemme på Bardufoss så ble det bolle til frokost og is til middag.. Kaaaaaan hende at jeg var innom kjøkkenskapet en eller to ganger for å se om jeg fant en Anton Berg også. Og det ble selvsagt mors hjemmelagde danske rugbrød til lunsj med MASSE smør og ost ♥  Og jeg makta ikke sette noen bremser på heller. Kroppen skreik etter hvile etter noen alt for intensive uker for hode. Løsningen var neppe å spise ting jeg ikke tålte, men shitau! Det har ikke så mye å si i det lange løp 🙂 Idag har jeg heldigvis fått i meg mer næringsrik og bra mat, men trening? Ikke sjangs. Vært på tur ut døra to ganger i et forsøk på å få kjørt ei overkroppsøkt (for jeg er så gira!!) men må bare innse at kroppen gir meg beskjed om noe heeelt annet. Og det suger, så jeg furter litt her jeg ligger å prøver å nyte fredagskvelden 😛

Så derfor ligger jeg å planlegger treningene framover istedet. Jeg har hatt utrolig god framgang på det opplegget jeg har kjørt i det siste, og målene jeg har om 60 i benk, 100 i mark og 20 kg i chins er nærmere enn forventent. Finnes ikke noe mer motiverende enn det! Men jeg vurderer å gi meg selv litt utfordringer i kostholdet også. Jeg synes det er utrolig gøy å teste viljestyrken min og få trent disiplinen så jeg tror nok at jeg blir å skjerpe inn tøylene ytteligere etter påsken. For en periode iallefall! Er enda litt usikker på om jeg skal dra den dit til å feks kutte sukker/alkohol/ting jeg ikke tåler helt, men jeg vet ikke om jeg har behov eller er gira på det? Hva synes dere?? Noen som feks er med på en aldri så liten challenges der? 

IMG_5057

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilde fra Alicante som skulle bli en avslappa tur, men endte opp med å bli en knall jobbreise istede! Gled dere!! 🙂

Vel, jeg skal ligge og prøve å akspetere at jeg har vært flink jente og lyttet til kroppen, så får dere ha en good helg i mens! :*