Savner jeg å trene?

17.03.2016
|
0 Comments
||

Sette seg ned i sofaen med et stort og godt måltid. Ennå svett etter dagens styrkeøkt som var full av energi og en ny personlig rekord i knebøy. Chinsen føltes også bra i dag, og muskulaturen er pumpet og sliten. Deilig! Endorfinene bruser og smilet er brett. 

Husker du den formen?

For en med ME-diagnose er det der en beskrivelse som nesten er hvisket bort. Det er så fjærnt å kunne løpe opp bakken hjemme igjen. Så fjærnt å løfte tre siffret i knebøy. Når jeg kjører forbi min gamle joggerute på gamle trakter må jeg le over at det der en gang har vært min joggerute. MIN! Det virker som at det er fra et annet liv..

Men jeg kan ennå kjenne på en utrolig sterk driv. En driv som jeg ofte må sloss med. For jeg savner trening. Og dette savnet kjenner jeg på hver dag. Kesia vil så gjerne på trening, men som oftest nekter kroppen meg det. Av og til vinner hodet og jeg sniker meg avgårde for en styrkeøkt. Som om at hvis jeg bare lister meg på tå så vil ikke kroppen straffe meg for det. Men det finner (merkelig nok) ut at hode har fått den med på trening. Og straff blir det. Ingen endorfinrus i sofan med ny PR iallefall.

Må jeg slutte å trene?

Nei, jeg må bare tenke annerledes. Mål som tre siffret i knebøy er ikke verdt å tenke på en gang. Det hører evt. framtiden til. Den som er langt der fremme. Nå er det å trene å gå seg en 10 minutters tur. I ROLIG tempo. Jeg trodde egentlig at jeg holdt et godt tempo ganske lenge. Helt til en dame goooodt opp i alderen ruslet forbi meg. Så vi snakker trasking :p

Styrkeøktene er fulle av eviglange pauser. Pulsen skal holdes lavt. Ingen program har en progresjonssikt slik som før i tiden. Her er ikke styrkeframgang et tema ennå. Og det er en kamp å legge det fra seg. For å jobbe seg sterkere er utentvil det jeg brenner mest for. Det handler bare om bevegelse nå. Å opprettholde litt muskulatur, og jobbe med kroppen mot smerter som oppstår av en stillesittende hverdag.

Legen min sa en gang at å kjenne etter under treningsøkta om jeg føler meg bra er bortkastet. Da er jeg høy på det meste. Det er dagene etter som viser om treningsøkten var et sjakktrekk. Om jeg holdt meg under den aktivitetsgrensa jeg må. Av og til får jeg svi. Av og til går det fint.

Nei, jeg har ikke sluttet å trent. Men jeg legger noe helt annet i det nå enn før. Og treningsgleden er fremdeles enorm.

effekt17mars

Idag på trening. For første gang på tre uker pga kroppen har nektet. Smilet er virkelig ekte 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *