Er jeg flau over helsa mi?

aaaallright. Nå skal jeg prøve å få tanker ned på papiret som jeg har gått å bært på i en del år. Tanker jeg sliter veldig med å formulere. Sliter med å finne de riktige ordene. Mye mulig fordi det er en realitet jeg har benektet lenge. Kanskje fordi det er noe jeg er flau over? Det er jo liksom så langt fra det som er meg! Jeg gjør i allefall alt det jeg kan for at det ikke skal vises fra utsiden. Selv om en liten del av meg skulle ønske at alle så det. Eller kanskje ikke alle. Men at de nærmeste iallefall forstod. Men det er vel igjen og min feil. Jeg skjuler det jo. Og spør folk så begynner jeg bare å grine eller prøver å vifte det vekk. Det gjør jeg nok fordi jeg har dømt de allerede. Jeg har prøvd før å fortelle og være åpen. Og erfaringern jeg har fått gjennom det er at ingen forstår. De sier at de forstår. Later som de gjør det i kanskje 5 minutter og skal ta sååå vare på meg (no som forøvrig er det værste) før det så er glemt. Og jeg kan ikke klandre de. Jeg klarer jo ikke å forholde meg til det selv engang.

Det er det jeg skal bli flinkere til fremmover. Å slutte å ha dårlig samvitighet for alt. Slutte å ha dårlig samvitighet fordi jeg sier nei til ting. Slutte å ha dårlig samvitighet fordi jeg begynner å prioritere helsen. Slutte å være skuffet over meg selv fordi jeg ikke klarer det nivået som jeg skulle ønske, eller som andre forventer. Sunnhet for meg, er å lytte til kroppen sin. Nei, jeg skal heller begynne å bli stolt over at jeg faktisk gjør det jeg kan og klarer. For det er jo virkelig beundringsverdig med den tilstanden her jo! Istede for å gjøre ting som er over min evne, og jeg får smelt tilbake.

Dere gjennom bloggen, instagram eller til de som ikke står meg så alt for nær i vennekretsen- Dere ser bare noen få prosenter av hverdagen min. Dere ser den gode biten. Den biten som kanskje simulerer at energien er på topp, helsa er på topp og alt bare er toppers. For all del, ting er bra! Det bare er litt tungt noen ganger når du ikke forstår hvorfor jeg er som jeg er. Og jeg har vel bedt om det, for jeg trenger den biten om den jenta som er frisk og får til alt hun vil. Jeg trenger å holde fast i henne for alt det er verdt. Hun skal ALDRI få forsvinne. Men bare husk på at de få prosentene hvor denne energiske jenta er, det er bare øyeblikk. Resten av prosentene er en helt annen hverdag.

Så når jeg stikker hjem fra festen før kl 12 en kveld, så er det ikke fordi jeg synes du er kjedelig. Det ligger heelt andre ting bak.

4x4selfie

8 responses on “Er jeg flau over helsa mi?

  1. lovelyliller sier:

    <3 <3 ,og creds at du i det hele tatt kommer deg på di festene 😉

  2. Rolv sier:

    Bra skrevet.. ikke vær flau.. man kan ikke altid styre helsa slik man ønske.. noen ting må man bare godta som de e.. 🙂
    Nu kan ikke akkurat min tilstand sammenlignes ed din.. men kan si eg har full forståelse for «nede» dagan dine og har sjøl kjent det slit på samvittighetn når man må avlyse eller forlate ting.. Det e ikke enkelt å være syk, og når det slit på samvittigheten (psyken) i tillegg blir det ikke akkurat no enklere… Krysse fingran for «godværsdaga» 🙂

    • Kesia Luise sier:

      Takk Rolv! Ja synes at vi kan jobbe med å være litt mer åpen om dette! Uansett sykdom og plager. Det gir kunnskap til de rundt en, og forståelse fra de som har det likt. Det e iallefall mine mål framover ;p

  3. Margrethe sier:

    All ære til deg for at du tørr være åpen. Det er svært få mennesker som tørr det. Selv skammer jeg meg over å ha ME og føler at jeg brude klart så mye mer enn det jeg klarer i hverdagen. Kan jeg spørre hva som feiler deg? Jeg tror man må sette pris på alle de små oppturene man har, ikke skamme seg over det man ikke får gjort eller hva andre tenker og mener. Men det er lettere sagt enn gjort.

    • Kesia Luise sier:

      Det er ut av komfortsonen for å si det slik!;p Kjenner så godt til de følelsene du beskriver. Har ME og IBS er diagnosene. Men jeg har funnnet ut at det fungerer ikke å gjemme seg og tie om det, så jeg prøver en annen vei istede!

  4. Mailiss sier:

    Vær stolt over det du får til, istedet for å tenke på det som ikke funker! E ikke enkelt å slite med sykdom som «ikke vises» for alle! All ære til deg, ingen grunn til å skamme seg! Håpe du får mange gode dager! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *