En ærlig titt på kropp

Jeg husker da jeg var rundt 14-15 år og svarte på spørmålet hva det var jeg var misfornøyd med på utseende mitt. Jeg tenkte meg lenge om, før jeg svarte ingen verdens ting. Og det var helt oppriktig ment. Selvsagt har både jeg og Dumbo litt for store ører og nesa kunne jo gjerne vært hel, men slikt kan man jo ikke forandre på, så hvorfor bruke energi på det?  Jeg var også alt for tynn fikk jeg høre fra andre klassekamerater, og ikke mye muskler på kroppen min. Men misfornøyd? Jeg var jo meg! Og stor fornøyd med det.

Så kom 18-20 års alderen og man begynte å lese blogger, følge med på sosiale nettsider og fikk presset i trynet hvordan man egentlig skulle se ut. Et enooormt fokus på utseende. Og ingenting var riktig. Så jeg et bra bilde av ei som virket frisk, sporty og sunn så haglet det kommentarer som jeg ikke forstår at voksne mennesker klarer å få ned på papiret. Mens var det et bilde av ei som var overvektig var det mye rosende kommentarer, og selvsagt noen stygge. For slemme mennesker klarer visst ikke bli enig med seg selv om hva de mener er bra kropp, så de hakker like gjerne bare ned på alle sammen.

Alt dette gjorde meg selvsagt plutselig kroppsfiksert. Jeg gikk inn i treningsverden for å endre på utseende, og bosatte meg i denne verden fordi det endret meg på innsiden. For er det en ting jeg har lært med årene så er det at en rippa mage, en større biceps eller en ekstra valk gjør meg ikke frisk. Men trening får meg til å føle meg bedre. Det er det ingen tvil om, og det er grunnen til at timer og planlegging og lidenskap ligger innenfor dette feltet. Når folk spurte om jeg hadde anoreksia (aldri hatt) så var jeg på mitt sykeste. Jeg var svak og følte at hva som helst kunne få denne kroppen til å knekke sammen. Når jeg nå har bygd opp en viss grunnstyrke som har krevd uendelig med tid, så føler jeg meg så mye mer motstandsdyktig. En uvurderlig følelse med en helse som hele tiden prøver å bryte deg ned. Jeg ser selvsagt at armene mine kunne sett annerledes ut, at jeg nok burde ha bedre kondis, men alt dette definerer ikke hvor glad jeg er i meg selv. Det er uaktuelt. Det er noe jeg må være bevisst på, noe jeg må jobbe med, for påvirkningen til å mene noe helt annet er virkelig stor fra media, venner og bekjente. Men det er alt for dumt til å bruke energi på å være misfornøyd, når du får delt ut energi i små mengder. Det finnes bedre ting å bruke kreftene sine på. Men noe jeg derimot synes er gøy, er å legge ned tid til å jobbe med feks armene mine. Få de sterkere, se hvordan de endrer seg som et resultat av dette. Men jeg skal like de hele veien. Fra start til mål. 

Verdsett treningen og se at det gjør deg sterkere kroppslig, som igjen gir sine ringvirkninger til det mentale. Til å akseptere seg selv, så lenge du er frisk og sunn! Det er det som burde være drivkraften. Og innenfor dette finnes det både muskuløse, noen med en ekstra valk, og de som er tynne. Ikke glem at trening gir deg godt humør, øker selvfølelsen, gir deg mer energi, kan gjøre deg skadefri og gjør deg sterkere mentalt. Det er dette som burde ligge i grunn for hver eneste treningsøkt.

gorgeous-mirror

 

Vi alle er forskjellig, vi alle burde passe oss for hva vi mener om andres kropp- det kan ligge så enormt mye bak. Og vi alle burde være stolte over oss selv! Jeg er stolt over arbeidet jeg har lagt ned, jeg er stolt over utviklingen jeg har hatt, og jeg er stolt over at jeg kan gjøre noe med det jeg ønsker å endre på. Og jeg er stolt over at jeg er glad i meg selv uansett. Fra start til mål.

 

16 responses on “En ærlig titt på kropp

  1. Audun sier:

    Sunneste innstillingen som finnes. Misunnelig på den. Godt skrevet!

    Men ørene dine e fortsatt ikkje store.

  2. lille trille sier:

    Med en slik overskrift hadde jeg ærlig talt forventet masse bilder av den awesome kroppen din altså 🙂 Den er perfeksjon i mine øyne og en levende reklameplakat for jobben din. Mere mere mere 🙂

  3. Solvor sier:

    En velskrevet og utrolig godt innlegg frøken!:-D

  4. Julie sier:

    Enormt bra innlegg. Er så enig! Bra skrevet!!

  5. Jarle sier:

    du er tøff!

  6. evajj sier:

    Så utrolig enig 🙂 Frisk og fornøyd bør være drivkraften!

  7. Gro Enger sier:

    Takk for velskrevet og på alle måter godt innlegg. Jeg er tjukk og har mislikt kroppen min hele livet. Men jeg har nesten alltid trent og hatt glede av det, ikke minst etter at jeg var alvorlig syk for et drøyt år siden. Jeg klarte så vidt å komme meg opp trappa til 1.etg da jeg kom ut fra sykehuset siste gangen. Vanen med å trene var god å ha i opptreningsfasen. Resultatene av opptreningen gav resultater og følelse av mestring; ikke gærn’t det heller 🙂

    • Kesia Luise sier:

      Tingene settes virkelig i perspektiv når livet plutselig blir snudd litt på hode av sykdom! Da lærer man seg å sette pris på det grunnlaget man hadde ja 😉 Følelse av mestring er en ubeskrivelig følelse og burde være drivkraften bak det meste! Det gjør virkelig noe med selvfølelsen! Tynn eller feit! 🙂 Godt du delte fin erfaring!! 🙂

  8. Thomas Galåen sier:

    Hei
    Et flott innlegg. Tok meg lang tid å innse at den som øver mest press på meg er meg selv (påvirket av den sosiale medie verden offcourse). Men det er først når man gir slipp på presset at man kan glede seg over det en får til. Veldig godt å lese at du som personlig trener er sterkt opptatt av å fjerne kroppspresset og innføre gleden.

    Keep up the good work!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *