Tankeflyt

Dårlig samvitighet og front splittbøy

5.10.2014
|
4 Comments
|

Når jeg har tatt turen over gata til treningsstudio de siste månedene så må jeg ærlig innrømme at jeg har vært litt små skuffa av meg selv. Den settningen høres egentlig helt skrudd ut. Men dere vet jo at jeg fikk sånn halveis treningsforbud i vår. Og jeg trengte det. Jeg trengte noen som gav meg pekefingeren og låste meg litt mer til sofaen. Jeg holdt virkelig på å kjøre kroppen min helt i grøfta. Ikke fordi jeg trener så mye (hadde kun tre treningsøkter i uken før jeg fikk stopp), det er viktig å forstå. Men bare fordi det var en av mange faktorer som en syk kropp tolket som stress og ikke klarte å restituere seg fra. Og er man innmari sta og målrettet, så trener man uansett;) Målet ble altså at trening var ok de gangene overskuddet tillot det. De første månedene måtte jeg bare nekte meg selv å vurdere det å gå på trening en gang. Og at det var tungt? JA. Når trening er en så inngrod vane som det er å pusse tennene før en legger seg så tar det tid og krefter å omstille seg. I tillegg hadde jeg klart å jobbe meg opp til ganske så gode tall på treningen og var klar for å komme i ganske god form til sommeren. Vel de tankene var det bare å glemme :p Men hva er viktigst av helse og six pack.. ?

dobbelmeg

Så ja, jeg har altså hatt dårlig samvitighet. For de aller fleste gangene jeg trener, så skulle jeg nok heller holdt meg hjemme. Jeg føler jeg sniker meg avgårde og småskjemmes når jeg kommer hjem igjen. Men her en dag tok jeg å analyserte tiden bak meg litt, og da endte den dårlig samvitigheten i stolthet istede! Jeg har søren meg vært flink! 4 måneder er gått. To av de totalt treningsfri, og resterende med ca 1 økt i uken/annen hver uke. Jeg har gått ned noen kg riktig nok i starten, noe muskelmasse og en HAUG med styrke er forsvunnet. Men jeg har klart å stabilisert meg, og godtar kroppens endringer uten ukentlige treninger. Det er en god følelse. Frisk først, så forme kroppen 😉 Ja, jeg har bommet på en del valg, men jeg har også tatt mange gode. Note to myself: Ikke glem de.

Når jeg først er på trening så prøver jeg å tenke smart i henhold til oppsette av økten. Jeg trener nokså lett, fokus på å ikke få opp pulsen for mye, og holder meg gjerne til øvelser hvor jeg ikke trenger å ha et forhold til vekten. Det er nemlig for hardt for egoet 😉 Så det er med andre ord mye alternative øvelser. Her om dagen testet jeg ut denne varianten av bulgarsk splittbøy. Effektivt da jeg får bryna den brystryggen min! Å holde stangen foran kroppen krever også mye av magen (jeg har magen litt for lite på under videoen). Jeg er ikke noe fan av å kjøre bulgarsk splittbøy med stangen bak på nakken, da det kan være skummelt hvis det blir for tungt for deg. Med stangen foran er det bare å la den trille ned på gulvet hvis du ikke kommer deg opp.

Prøvd den før? 🙂

Trykk gjerne på videoen under her og følg meg på instagram for mye hyppigere updates i min trenings og kostholds hverdag.

Laster inn

noensinne testa denne varianten av bulgarsk splittbøy? Les mer på bloggen om hvorfor jeg gjør den;)

Vis på Instagram

Dyrevennlig teknologi

14.03.2014
|
0 Comments
|

Har dere sett enn mer nydelig ape?? Jeg blir så glad av å se denne filmen 😀 Det setter fredagsstandaren! Det er Rynke Juice som bruker den danskes svar på apen Julius i sin nyeste reklamefilm. Og det disse fronter synes jeg virkelig fortjenes å høres. De har aktivt gått inn  i kampen for å redde orangotangene som er utdrydningstruet. Og foruten om å støtte med penger, så bruker de en ny 3D-teknologi som kopierer apen ned i minste detalj så de slipper å bruke levende dyr i reklamefilmer. Måtte dette bli mer utbredt blandt også andre aktører!!

Videoen har blitt delt over 700 000 ganger på youtube og jeg må bare dele den med dere også. GOD HELG! 🙂

 

//reklame

Tankerabalder om fitness

21.02.2014
|
2 Comments
|

Å nei, jeg hadde visst noen tanker jeg også om dette utseendet som får gjennomgå i media den siste tiden. Sånt skjer med for lite søvn, da klarer man visst ikke holde kjeft ;p

Ordet fitness er et ord jeg ikke stiller ved siden av navnet mitt. Det er et ladet ord synes jeg. Det er et ord alle vet hva er fortiden, og de aller fleste binder det opp mot 3 minutter i rampelyset i bitte små bikinier. Det er et ord som svært mange beskytter, og et ord svært mange skjuler sannheten bak. Som du kanskje skjønner så synes jeg dette ordet er «oppbrukt» og kun forbindes med fitness-konkurranser og det sirkuset der. Og dette er noe som jeg ikke ønsker å delta på. Derfor ei heller snakker jeg om det. Men jeg synes at folk kan få se en litt annen side.

Jeg har opp i gjennom årene fått spørsmålet om jeg skal stille, oftere enn gulva vaskes her i huset. Er du jente og er på gymmet så skal du vel stille?? Kan man ikke ha andre mål for treningen sin uten at dette skal ende på en scene? For mange er det selvsagt det, men jeg har inntrykk av at svææært mange jenter har nettopp en scene som mål før de løfter sin første manual. Eller kankskje de har trent styrke i ett år og synes de kan stille. De vil oppleve mestringen og populæriteten dette fører med seg. Noe som ender med at ei syltynn jente med litt muskler står på en scene som burde være preget av mange års kontinuentelig styrketrening- som vises! Dette gjør meg oppgitt. Og ja, jeg synes at du som stiller og er ei av disse jentene burde tåle kritikken. Du stiller deg tross alt til skue i en liten bikini og venter på å få kroppen din dømt.

Jeg må få presisert at det er bra mange fitnessutøvere som er utrolig flotte! Som har rammen, musklene, utstrålingen og hode sitt på plass i et sånt sirkus. Det er mange av de også 🙂

vekt

Som regel så er jeg av den oppfattningen av at alle kan få drive på med sitt, jeg har ingen intensjon om å blande meg. Men når flertallet av unge jenter som sender meg mail, sier at de ønsker en form som den og den fitnessutøveren, eller at de ønsker å stille uten riktig bakgrunn, så vrir det seg litt i magen min. Er dette blitt et krav for å kunne bevege seg inn i styrkerommet?

Det jeg er redd for er at folk har glemt hva det er trening kan handle om. At trening skal være en sunn ting å gjøre. At den gir økt energi, gir en rekke helsefordeler, er skadeforebyggende, gir godt humør- og ja, gjør at man ser sunn og sterk og frisk ut. Utseendet har sin plass i dette bildet. Jeg trener for utseendet sin skyld jeg også. Men dette er ikke alt oppslukende! Det er bare et sidemål, blandt andre mål som er desidert mye viktigere. Men dette skal hver enkelt få avgjøre helt selv. Jeg håper bare at du går grundig i deg selv, og finner fram dype mål som kan være en drivkraft. Som gjør deg sterkere og sunnere! Å ha en fettprosent på 10 % er ikke sunt. Finnes ikke noe sunt overhode med det. Og som regel så ender det med at hodet blir helt korka av det i tillegg. For det er en påkjenning. Virkelig.

Media har styrt mye med i det siste at å ha stor mage er helt ok og at å gå ned i vekt eller ha synlige magemuskler er en forbannelse. Det er nesten blitt litt sånn at hvis du ønsker å gå litt ned i fettprosent så blir du sett på med store øyne, er du også bitt av fitnesshysteriet?? Må det virkelig være enten eller?! Jeg synes at det handler om å finne balansen innenfor begge polene. Ja til jakt på prestasjon, ja til økt velvære gjennom trening og kost, ja til sjokolade, ja til en kropp som er glad og hvor hode sitter på rett plass- enten det er på en fettprosent på 15 % eller på 24 %. Dette er helt opp til deg hvor du trives. Men det er ikke et krav å måtte gå på en scene, for å kunne trene.

 

En ærlig titt på kropp

5.01.2014
|
16 Comments
|

Jeg husker da jeg var rundt 14-15 år og svarte på spørmålet hva det var jeg var misfornøyd med på utseende mitt. Jeg tenkte meg lenge om, før jeg svarte ingen verdens ting. Og det var helt oppriktig ment. Selvsagt har både jeg og Dumbo litt for store ører og nesa kunne jo gjerne vært hel, men slikt kan man jo ikke forandre på, så hvorfor bruke energi på det?  Jeg var også alt for tynn fikk jeg høre fra andre klassekamerater, og ikke mye muskler på kroppen min. Men misfornøyd? Jeg var jo meg! Og stor fornøyd med det.

Så kom 18-20 års alderen og man begynte å lese blogger, følge med på sosiale nettsider og fikk presset i trynet hvordan man egentlig skulle se ut. Et enooormt fokus på utseende. Og ingenting var riktig. Så jeg et bra bilde av ei som virket frisk, sporty og sunn så haglet det kommentarer som jeg ikke forstår at voksne mennesker klarer å få ned på papiret. Mens var det et bilde av ei som var overvektig var det mye rosende kommentarer, og selvsagt noen stygge. For slemme mennesker klarer visst ikke bli enig med seg selv om hva de mener er bra kropp, så de hakker like gjerne bare ned på alle sammen.

Alt dette gjorde meg selvsagt plutselig kroppsfiksert. Jeg gikk inn i treningsverden for å endre på utseende, og bosatte meg i denne verden fordi det endret meg på innsiden. For er det en ting jeg har lært med årene så er det at en rippa mage, en større biceps eller en ekstra valk gjør meg ikke frisk. Men trening får meg til å føle meg bedre. Det er det ingen tvil om, og det er grunnen til at timer og planlegging og lidenskap ligger innenfor dette feltet. Når folk spurte om jeg hadde anoreksia (aldri hatt) så var jeg på mitt sykeste. Jeg var svak og følte at hva som helst kunne få denne kroppen til å knekke sammen. Når jeg nå har bygd opp en viss grunnstyrke som har krevd uendelig med tid, så føler jeg meg så mye mer motstandsdyktig. En uvurderlig følelse med en helse som hele tiden prøver å bryte deg ned. Jeg ser selvsagt at armene mine kunne sett annerledes ut, at jeg nok burde ha bedre kondis, men alt dette definerer ikke hvor glad jeg er i meg selv. Det er uaktuelt. Det er noe jeg må være bevisst på, noe jeg må jobbe med, for påvirkningen til å mene noe helt annet er virkelig stor fra media, venner og bekjente. Men det er alt for dumt til å bruke energi på å være misfornøyd, når du får delt ut energi i små mengder. Det finnes bedre ting å bruke kreftene sine på. Men noe jeg derimot synes er gøy, er å legge ned tid til å jobbe med feks armene mine. Få de sterkere, se hvordan de endrer seg som et resultat av dette. Men jeg skal like de hele veien. Fra start til mål. 

Verdsett treningen og se at det gjør deg sterkere kroppslig, som igjen gir sine ringvirkninger til det mentale. Til å akseptere seg selv, så lenge du er frisk og sunn! Det er det som burde være drivkraften. Og innenfor dette finnes det både muskuløse, noen med en ekstra valk, og de som er tynne. Ikke glem at trening gir deg godt humør, øker selvfølelsen, gir deg mer energi, kan gjøre deg skadefri og gjør deg sterkere mentalt. Det er dette som burde ligge i grunn for hver eneste treningsøkt.

gorgeous-mirror

 

Vi alle er forskjellig, vi alle burde passe oss for hva vi mener om andres kropp- det kan ligge så enormt mye bak. Og vi alle burde være stolte over oss selv! Jeg er stolt over arbeidet jeg har lagt ned, jeg er stolt over utviklingen jeg har hatt, og jeg er stolt over at jeg kan gjøre noe med det jeg ønsker å endre på. Og jeg er stolt over at jeg er glad i meg selv uansett. Fra start til mål.