Motivasjon

Tankerabalder om fitness

21.02.2014
|
2 Comments
|

Å nei, jeg hadde visst noen tanker jeg også om dette utseendet som får gjennomgå i media den siste tiden. Sånt skjer med for lite søvn, da klarer man visst ikke holde kjeft ;p

Ordet fitness er et ord jeg ikke stiller ved siden av navnet mitt. Det er et ladet ord synes jeg. Det er et ord alle vet hva er fortiden, og de aller fleste binder det opp mot 3 minutter i rampelyset i bitte små bikinier. Det er et ord som svært mange beskytter, og et ord svært mange skjuler sannheten bak. Som du kanskje skjønner så synes jeg dette ordet er «oppbrukt» og kun forbindes med fitness-konkurranser og det sirkuset der. Og dette er noe som jeg ikke ønsker å delta på. Derfor ei heller snakker jeg om det. Men jeg synes at folk kan få se en litt annen side.

Jeg har opp i gjennom årene fått spørsmålet om jeg skal stille, oftere enn gulva vaskes her i huset. Er du jente og er på gymmet så skal du vel stille?? Kan man ikke ha andre mål for treningen sin uten at dette skal ende på en scene? For mange er det selvsagt det, men jeg har inntrykk av at svææært mange jenter har nettopp en scene som mål før de løfter sin første manual. Eller kankskje de har trent styrke i ett år og synes de kan stille. De vil oppleve mestringen og populæriteten dette fører med seg. Noe som ender med at ei syltynn jente med litt muskler står på en scene som burde være preget av mange års kontinuentelig styrketrening- som vises! Dette gjør meg oppgitt. Og ja, jeg synes at du som stiller og er ei av disse jentene burde tåle kritikken. Du stiller deg tross alt til skue i en liten bikini og venter på å få kroppen din dømt.

Jeg må få presisert at det er bra mange fitnessutøvere som er utrolig flotte! Som har rammen, musklene, utstrålingen og hode sitt på plass i et sånt sirkus. Det er mange av de også 🙂

vekt

Som regel så er jeg av den oppfattningen av at alle kan få drive på med sitt, jeg har ingen intensjon om å blande meg. Men når flertallet av unge jenter som sender meg mail, sier at de ønsker en form som den og den fitnessutøveren, eller at de ønsker å stille uten riktig bakgrunn, så vrir det seg litt i magen min. Er dette blitt et krav for å kunne bevege seg inn i styrkerommet?

Det jeg er redd for er at folk har glemt hva det er trening kan handle om. At trening skal være en sunn ting å gjøre. At den gir økt energi, gir en rekke helsefordeler, er skadeforebyggende, gir godt humør- og ja, gjør at man ser sunn og sterk og frisk ut. Utseendet har sin plass i dette bildet. Jeg trener for utseendet sin skyld jeg også. Men dette er ikke alt oppslukende! Det er bare et sidemål, blandt andre mål som er desidert mye viktigere. Men dette skal hver enkelt få avgjøre helt selv. Jeg håper bare at du går grundig i deg selv, og finner fram dype mål som kan være en drivkraft. Som gjør deg sterkere og sunnere! Å ha en fettprosent på 10 % er ikke sunt. Finnes ikke noe sunt overhode med det. Og som regel så ender det med at hodet blir helt korka av det i tillegg. For det er en påkjenning. Virkelig.

Media har styrt mye med i det siste at å ha stor mage er helt ok og at å gå ned i vekt eller ha synlige magemuskler er en forbannelse. Det er nesten blitt litt sånn at hvis du ønsker å gå litt ned i fettprosent så blir du sett på med store øyne, er du også bitt av fitnesshysteriet?? Må det virkelig være enten eller?! Jeg synes at det handler om å finne balansen innenfor begge polene. Ja til jakt på prestasjon, ja til økt velvære gjennom trening og kost, ja til sjokolade, ja til en kropp som er glad og hvor hode sitter på rett plass- enten det er på en fettprosent på 15 % eller på 24 %. Dette er helt opp til deg hvor du trives. Men det er ikke et krav å måtte gå på en scene, for å kunne trene.

 

En ærlig titt på kropp

5.01.2014
|
16 Comments
|

Jeg husker da jeg var rundt 14-15 år og svarte på spørmålet hva det var jeg var misfornøyd med på utseende mitt. Jeg tenkte meg lenge om, før jeg svarte ingen verdens ting. Og det var helt oppriktig ment. Selvsagt har både jeg og Dumbo litt for store ører og nesa kunne jo gjerne vært hel, men slikt kan man jo ikke forandre på, så hvorfor bruke energi på det?  Jeg var også alt for tynn fikk jeg høre fra andre klassekamerater, og ikke mye muskler på kroppen min. Men misfornøyd? Jeg var jo meg! Og stor fornøyd med det.

Så kom 18-20 års alderen og man begynte å lese blogger, følge med på sosiale nettsider og fikk presset i trynet hvordan man egentlig skulle se ut. Et enooormt fokus på utseende. Og ingenting var riktig. Så jeg et bra bilde av ei som virket frisk, sporty og sunn så haglet det kommentarer som jeg ikke forstår at voksne mennesker klarer å få ned på papiret. Mens var det et bilde av ei som var overvektig var det mye rosende kommentarer, og selvsagt noen stygge. For slemme mennesker klarer visst ikke bli enig med seg selv om hva de mener er bra kropp, så de hakker like gjerne bare ned på alle sammen.

Alt dette gjorde meg selvsagt plutselig kroppsfiksert. Jeg gikk inn i treningsverden for å endre på utseende, og bosatte meg i denne verden fordi det endret meg på innsiden. For er det en ting jeg har lært med årene så er det at en rippa mage, en større biceps eller en ekstra valk gjør meg ikke frisk. Men trening får meg til å føle meg bedre. Det er det ingen tvil om, og det er grunnen til at timer og planlegging og lidenskap ligger innenfor dette feltet. Når folk spurte om jeg hadde anoreksia (aldri hatt) så var jeg på mitt sykeste. Jeg var svak og følte at hva som helst kunne få denne kroppen til å knekke sammen. Når jeg nå har bygd opp en viss grunnstyrke som har krevd uendelig med tid, så føler jeg meg så mye mer motstandsdyktig. En uvurderlig følelse med en helse som hele tiden prøver å bryte deg ned. Jeg ser selvsagt at armene mine kunne sett annerledes ut, at jeg nok burde ha bedre kondis, men alt dette definerer ikke hvor glad jeg er i meg selv. Det er uaktuelt. Det er noe jeg må være bevisst på, noe jeg må jobbe med, for påvirkningen til å mene noe helt annet er virkelig stor fra media, venner og bekjente. Men det er alt for dumt til å bruke energi på å være misfornøyd, når du får delt ut energi i små mengder. Det finnes bedre ting å bruke kreftene sine på. Men noe jeg derimot synes er gøy, er å legge ned tid til å jobbe med feks armene mine. Få de sterkere, se hvordan de endrer seg som et resultat av dette. Men jeg skal like de hele veien. Fra start til mål. 

Verdsett treningen og se at det gjør deg sterkere kroppslig, som igjen gir sine ringvirkninger til det mentale. Til å akseptere seg selv, så lenge du er frisk og sunn! Det er det som burde være drivkraften. Og innenfor dette finnes det både muskuløse, noen med en ekstra valk, og de som er tynne. Ikke glem at trening gir deg godt humør, øker selvfølelsen, gir deg mer energi, kan gjøre deg skadefri og gjør deg sterkere mentalt. Det er dette som burde ligge i grunn for hver eneste treningsøkt.

gorgeous-mirror

 

Vi alle er forskjellig, vi alle burde passe oss for hva vi mener om andres kropp- det kan ligge så enormt mye bak. Og vi alle burde være stolte over oss selv! Jeg er stolt over arbeidet jeg har lagt ned, jeg er stolt over utviklingen jeg har hatt, og jeg er stolt over at jeg kan gjøre noe med det jeg ønsker å endre på. Og jeg er stolt over at jeg er glad i meg selv uansett. Fra start til mål.

 

HVORFOR ikke HVORDAN

1.12.2013
|
2 Comments
|

Egentlig har jeg lyst til å skrive ned 100 årsaker til at rotter er bedre kjæledyr enn katter, men Jon Goodman fikk meg på andre tanker. Og jeg skal heller plage dere enda mer om målsetting.

Har du noensinne tenkt over hvorfor du gjør ting? Kan du svare for deg hvis jeg spør hvorfor du kjører knebøy med den frekvensen? Eller hvorfor du kjører den varianten av bicepscurl?

Uten et hvorfor bak ting du gjør, er det liten drivkraft. Da er det fort gjort å falle av lasset når motgangen kommer.

De fleste er kanskje kjent med SMART prinsippet når målsettninger skal settes. Alle personlige trenere har iallefall vært borti dette. Det går ut på at du skal kunne kryssjekke målene dine opp mot at de er:

  • Spesific
  • Measurable
  • Atteinable
  • Relevant
  • Timely

 

De aller fleste som har et mål med treningen har krysset av et mål som kan komme innunder S, M og A. Men det hjelper fint lite å vite hva og hvordan, hvis du ikke har med hvorfor. Du skal gå ned 10 kg til påske. Det er spesifikt, det er målbart, det er mulig å oppnå og det er en tidsfrist på det. Men det sier meg ingenting om hvorfor det er relevant å gå ned disse 10 kg? Grunnen til at du ønsker å gå ned 10 kg, det er det som er det egentlige målet. Det er det som er drivkraften i deg og som vil hjelpe deg til å gjøre den harde jobben det er å komme seg dit.

Jeg ønsker at du tenker over hvorfor du skal ta 100 kg i benkpress, hvorfor du vil ned i vekt, hvorfor du vil spise 5 om dagen. Hvis du vet hvorfor du går inn på gymmet, vil det være mye lettere å gjennomføre og faktisk komme deg i mål.