Motivasjon

Valg utifra dine forutsettninger

27.04.2015
|
1 Comment
|

Mange tror at når de skal endre kroppsammensettingen sin handler det om hva de ikke kan. Ikke mer pizza, ikke mer festing, ikke mer kake i sosialesettinger osv. Dette er en tankegang jeg overhode ikke er glad i som personlig trener, og noe jeg ønsker flere skal bli bevisst på å endre. For hva er egentlig morro med en slik tankegang? Den gir deg jo bare fokus på hva du ikke kan, og skaper en negativ rettning for dine tanker. Et dårlig utgangskpunkt når vaner skal endres.

Jeg liker filosofien om å ta de beste valgene ut i fra de forutsettningene du har. Og av og til er det beste valget å spise litt sjokolade 😉 Men er det fordi du koser deg med en bit? Eller fordi du ikke klarer å styre deg og sitter igjen med dårlig samvitighet etterpå? Svein Erik i Webcoaching postet et bilde på instagram med en noe lignende kontekst og jeg er så enig. For om du spiser sjokoladen pga grunn 1 er dette noe helt annet enn om du velger den av grunn 2.

Skal du på en jentekveld, eller et jobbmøte med arrangert lunsj, så betyr ikke dette at du ikke kan dra bare fordi du er på «diett» eller skal ned i vekt. Nei, det er mye viktigere å nyte veien til målet ditt enn å isolere seg. Dra på jentekvelden, og velg de beste alternativene av det du får servert. Er det bare sjokolade? Så kanskje ikke spis alle tre sjokoladeplatene. Er det fruktfat der også? Så spis mest av fruktfatet. Serveres det brus og te? Kanskje hold deg til teen, eller bare et lite glass brus (med sukker). Det er ikke enten eller.

Jeg er også overbevist om at kroppen vår er et ganske smart stykke kjøtt. Når den forteller at den vil ha noe søtt, så stemmer det nok. Men er smågodt det eneste alternativ på søtt? Spis heller en søt og god appelsin, og du skal se at cravingsen på noe søtt blir stilt. Men for å stole på kroppens signaler så burde du være sikker på at du er utenfor behovet for en sukker-avrusning. Å sørge for at halvfibrikata eller snacks som potetgull og godteri ikke inntas for ofte, vil hjelpe til at kroppens signaler er mer verdt å stole på. Ønsker du mer utdypining innenfor dette kan du lese boken Forever Fatloss av Ari Whitten.

Det er ikke et valg som har ført deg dit du er i dag, det er summen av mange små valg. Beveg deg litt mer i hverdagen, ta litt bedre valg på kostholdsfronten, og tren litt hardere på gymmet, og kos deg med sjokolode innimellom. Du kommer langt med bare det! Også tipper jeg du smiler oftere enn hvis det hadde vært enten/eller.

Selfie
Topp i flere farger // tights (reklame lenker)

Hvis du ønsker hjelp på veien til en endret kroppssamensettning, uten å måtte velge enten eller, så ta kontakt her for mer info. Tilbudet gjelder for nettcoaching.

Så langt det går, la bilen stå

15.04.2015
|
0 Comments
|

Jeg er godt i gang med prosjekt «la bilen stå». Pga min sykdom så beveger jeg meg svært lite gjennom hverdagen. Min hverdagsaktivitet er å gå til kjøleskapet og tilbake til sofaen 😉 Jeg er fult fornøyd med den gåturen der. Den har jo en mening, i motsettning av det å bare gå en tur ute. Som dere kanskje lukter så er jeg ikke fan av å gå turer i det heeeele tatt. Fy så kjedelig det er! Skal jeg først ut så vil jeg heller løpe. Så går liksom turen fortere og er litt gøyere. Men sånn tilstandene er nå så er løping ikke et alternativ. Og jeg MÅ øke hverdagsaktiviteten min, så da får jeg bare bite i det sure eplet å legge ut på turer.

Men lettere sagt enn gjort! Jeg har lenge hatt dette som mål, men ikke blitt så mye av det. Så jeg har jo skjønt at jeg må legge om strategien litt. Det jeg prøver meg på nå er at alle ærender jeg må gjøre skal gjøres uten bil. Så langt det går skal blien stå (ey, mitt nye slagord- på rim 😀 ) Og foreløbig har det resultert i tre turer på to dager. Tommel opp! 😀 Coachen min er også med meg på dette prosjektet og har sagt at turer på bare 3 minutter telles også som turer. Det hjelper mye å ha grensen så langt nede. Da får jeg tatt hensyn til dagsformen min, og det er jo tross alt bare hverdagsaktiviteten som skal økes. Turene har ikke noen annen hensikt annet enn dette- og at det er godt med frisk luft.

I dag hadde jeg et møte og et ærend på agendaen. Og bilen fikk stå. Selv om det regnet ute, og jeg oppdaget når jeg var innom posten at pakken fra www.treningstoy.no var større enn forventet, så tuslet jeg også hjemover med pakken bærende under armen og klissvåte klær. For en mestringsfølelse det var! Kanskje jeg begynner å like gåturer? (sagt på dag 2 vel og merke…)

Så dette er hvordan jeg lurer meg selv til å være aktiv. For dørstokken er ofte myyye større enn hva bildet under her tilsier. Hva er dine triks og tips for økt hverdagsaktivitet?


Processed with MoldivJakken og skoene jeg har på bildet får du nå i enda flere farger 😀 Sjekk ut -> Jakken // Buksen // Skoene (reklame)

Ja til mer hverdagsaktivitet!! 

Mangel på glede over måloppnåelse

8.11.2014
|
0 Comments
|

Slapp av (hvis du er stressa da), dette er ikke et innlegg om hvordan du kan nå nyttårsforsettene dine eller hvordan du kan få flat mage på 1-2-3. Det tar VG og Dabladet seg av. Men det er mine tanker om et tema som kanskje blir glemt? Om et tema jeg glemte en stund. Og aldri skal glemme igjen. 

«Hvorfor trener du? »

Da jeg for en måned siden hadde et maksløft i benken hvor jeg løfta mer enn jeg noensinne har gjort, og ikke hoppet i taket etter løftet, gav det meg virkelig perspektiv på ting. Jeg var skuffa over meg selv. Skuffa over at jeg ikke klarte mer. Jeg hadde prestert bedre enn noensinne, jeg hadde fått et bevis på at valgene jeg hadde tatt i hverdagen var riktige og viste riktig vei. Likevel var det ingen glede å finne. Det var jo ikke hovedmålet mitt. Det var jo ikke mer enn de fleste andre sikkert løfter. Jeg var ikke best. Jeg var ikke like flink. Etter en måned med slik tankegang forsvant treningsgleden, kroppen ble mer og mer sliten, hodet mer og mer negativt og noe maksløft ble det definitivt ikke igjen. Jeg hadde glemt hvorfor jeg trente. Jeg hadde glemt de viktige sidene med treningen.

Det jeg tror skiller hveten fra klien, de som fortsetter etter februar er passert og ikke blir støttemedlemmer er de som er bevisste på valg. De som tar små valg mot målet sitt, hver dag. De valgene som kanskje ikke gjør en forskjell på bare et par dager, men som i det lange løp skiller vinnerne fra de som gir opp. De som ser verdiene i målene sine. Som ser gleden i målet sitt.

Noe av det jeg liker best med jobben min er ikke bare å se den fysiske framgangen folk har, men den psykiske. Se hvordan det å tre ut av komfortsonen, sprenge grenser man aldri hadde trudd man ville krysse, mestringsfølelsene. Det er de følelsene som får fram gleden hos folk. Det å se at hardt arbeid lønner seg. Ikke bare på det fysiske plan. Når du har klart din første chins, så er det for meg viktig å se at gleden til kunden min ikke er over at han er blitt sterk nok til å løfte egen kroppsvekt, men at gleden er at man har klart å tre ut av en komfortsonen, man har klart å nå et mål som man måtte strekke seg etter. Du har klart noe du aldri har klart før. Og det ved å velge treningen når sofan fristet mest. Ved å velge å legge deg tidlig for å få nok restitusjon istede for å sitte oppe til kl 2 hver natt. Ved å velge et sunt måltid framfor en ferdigpizza. Den gleden er den gleden som holder en gjennom måneder etter måneder med trening og et bra kosthold. Det er den gleden som gjør at du knuser resultater etter resultater.

Det var den gleden jeg mistet. Nettopp fordi jeg begynte å kun fokusere på det fysiske målet mitt og glemme hva jeg klarte å oppnå påtur dit. Jeg glemte alle de andre tingene som treningen gir meg. Det som fikk meg hekta på trening. Mestringsfølelsen av å føle meg mer motstandsdyktig, humøret som alltid var sprudlende etter et endorfinrush, gleden over å mestre de negative tankene som ville holde meg hjemme på sofan. Gleden over å være bedre enn sist. Bedre enn hva jeg var i går. Jeg spiste sunt kun fordi det ville hjepe meg nærmere det fysiske målet mitt. Glemte helt at denne sunne maten gjør at jeg har mer energi, gjør at jeg holder meg frisk, gjør at jeg holder på humøret, gjør at jeg kommer meg gjennom en hektisk hverdag. Er ikke det viktigere enn en sixpack? Er det ikke viktig å sette pris på det?

Er det ikke viktigere å holde seg skadefri, å øke energinivået, å klare å holde følge med barna, å få bedre helse, bedre humør enn å måtte se ut som en fitnessmodell? Enn å løfte 200 kg?

Jeg skal aldri bli så opphengt i et fysisk mål at jeg glemmer denne siden ved treningen. Jeg skal aldri oppleve at mine pt-kunder blir skuffet over løft de gjør bedre enn de noensinne har gjort, fordi de mener det ikke er godt nok, eller fordi de ikke har sixpacken enda. Når jeg begynte å fokusere på å oppnå glede i de valgene jeg gjør, at den totale summen av valgene jeg tok var til gang for meg, så føyk treningstallene rett til værs, kroppen ble mer definert, og de fysiske målene nådde jeg lettere enn på lenge. Og jeg ble glad 🙂

Jeg mener IKKE at du skal slutte å sette deg mål som å klare 10 chins, 100 kg i knebøy osv. Eller at det er galt å trakte etter sixpack! Jeg mener bare at dere må ikke glemme å se hele pakken. Å nyte veien. Ikke glem mestringsfølelsen folkens!!!

Innlegget ble orginal publisert på den gamle bloggen  min i 2013. Men dette er et tema jeg brenner for, og som jeg ser flere kan ha godt av å huske innimellom. Del gjerne innlegget. 

 

Skjemmes som personlig trener

16.10.2014
|
8 Comments
|

Her om dagen var jeg i en samtale med en fremmed som spurte hva jeg jobbet med. Når jeg sa at yrket var personlig trener så fikk jeg slengt i retur at denne personen hadde ingenting til overs for personlig trenere. De var bare så utrolig kroppsfokusert og var med på å fremme dette usunne bilde av kropp som florerer på instagram (les lettkledde bilder). Haken mi datt ca så langt ned at det ikke er kledelig, grunnet et lite sjokk. Men så begynte hjernecellene å ta til seg informasjonen og da er det mye tanker som dukker opp.

Jeg er nemlig helt (iallefall en del) enig.

I dag utdannes det personlig trenere som aldri før. Mange av de bare fordi det er kult. Og de kastes ut i markedet gjerne før de egentlig er klar for det. Målet til kundene en får er å gå ned i vekt og få en strammere kropp. Og lets face it, en hvilken som helst personlig trener kan få deg ned i vekt og en hvilken som helst personlig trener kan gjøre deg dødssliten på en treningsøkt. Men blir dette gjort på en sunn tilnærmelig måte? Hva blir egentlig tatt hensyn til i den prosessen? Hvordan er mentaliteten og din egen tilnærming til prosessen før, under og etter et slikt opplegg?

Etter jeg ble syk har jeg blitt mye mer obs på hvordan hode henger med i dette med trening og kosthold og hva trening egentlig betyr for kroppen. Jeg har hatt dype samtaler med leger som jobber med idrettspersoner og ofte kunne ting vært stoppet hvis dens trener hadde sett signalene. Nå mener jeg ikke at vi skal være noen doktorer. Men overtrening, tegn på spiseforstyrrelser, sykelig forhold til trening eller mat- dette er ting som vi som personlige trenere burde snappe opp. Og iallefall ikke være årsak til!

Oppi alle disse lettkledde bildene på Instagram (som det er lov å unfollowe) så ikke glem treningsgleden folkens. Ikke glem at treningen gir deg så mye mer enn en sprettrompe. Livet er mer enn bare torsk og brokkoli. Jeg føler jeg sier dette ofte. Men la treningen gjøre deg sterk på også andre områder av livet ditt. Ikke omvendt. Ikke la det ødelegge deg mer enn det er oppbyggende. Nyt endorfinene, nyt mestringsfølelsen, nyt gleden, nyt at kropp og hode blir sterkere. For det er nettopp det et godt trenings og kostholdsregmie skal. Hvis du føler at det går den andre veien, synes jeg du skal lese varsellampen din..

Ja jeg er i et kroppsfokusert yrke. Og ja jeg er med på å forme kropper. Og jeg er utrolig fascinert over det. Men jeg er også med på å få folk til å kutte ned visse type medisiner pga økt mosjon, jeg er med på å få folk til å mestre hverdagen sin, til å ta tak i bakliggende problemer til feks overspising, til å få mer energi til å leke med barna, til å takle alderdommen bedre and so go on.

Derfor elsker jeg jobben min. Ikke fordi du har fått så deilig rompe at den kan stilles i en stringtruse på instagram.

 

(les: dette er ikke et innlegg som svar på debatten som går nå. Det er bare en annen side av hva trening gjør med en, og noe jeg synes burde fokuseres mer på istedet.)