Motivasjon

#minkropp

3.06.2015
|
0 Comments
|

Fitnesskropp, pappakropp, sommerkropp, helårskropp – kan ikke jeg få ha den kroppen jeg vil ha? Og få ha den i fred?

Når ble det med kropp og trening en konkurranse? En modellkonkurranse. Når begynte humøret vårt å styres av baderomsvekta, eller hvor vi ble plassert i en fitnesskonkurranse?

Jeg nekter å bruke sommerkropp eller helårskropp eller normalkropp som noe som definerer kroppen til meg selv eller til kundene mine. MIN KROPP holder i massevis. Og min kropp forandrer seg gjennom hele året. Forandrer humøret og selvtiliten min seg med baderomsvekta? Ønsker jeg virkelig at et tall skal definere min lykke?

Nei.

Men dette krever arbeid. Dette krever en bevisst tankegang. Spesielt i dagens samfunn hvor vi får dette presset opp i trynet vårt. Heldigvis så er det opp til oss selv hvor mye vi lar presset påvirke oss. Vi må bare være bevisste på det.

Skal vi prøve å finne tilbake til det at trening gir noe mer enn bare en selfie på instagram? Å merke at man lettere takler hverdagen sitt høye tempo og tunge løft, gir ikke dette en god mestringsfølelse? Å sove bedre om natten, kutte ned på medisiner, mindre smerter i kroppen, bedre humør, burde ikke dette definere i større grad smilet rundt munnen din, i stede for hvor bra badetrusa sitter på stumpen?

MEN, det at trening former kroppen vår er jeg utrolig fascinert av, og det skal ikke bannlyses at vi trener for å se bedre ut også! Jeg gjør det. Og jeg tipper de fleste andre også gjør det. Men blir det skylapper på oss hvor det eneste vi ser er hvor høyt rompa spretter? Og enda verre, definerer det din lykke hvor lav fettprosent du har? Se hele bildet. Du er et individ som trenger mål å jobbe mot, som trenger å oppleve mestringsfølelse men du er også et indivit i din egen kropp. En kropp som stadig endres. En kropp som ingen andre har lik! En kropp du skal være glad i selv med celulitter på rompa i sommer. En kropp du skal være glad i som er blitt sterkere pga den gode treningen du har lagt ned tid i. En kropp som du skal være glad i på veien mot målet ditt. 

#MINKROPP ♥

Valg utifra dine forutsettninger

27.04.2015
|
1 Comment
|

Mange tror at når de skal endre kroppsammensettingen sin handler det om hva de ikke kan. Ikke mer pizza, ikke mer festing, ikke mer kake i sosialesettinger osv. Dette er en tankegang jeg overhode ikke er glad i som personlig trener, og noe jeg ønsker flere skal bli bevisst på å endre. For hva er egentlig morro med en slik tankegang? Den gir deg jo bare fokus på hva du ikke kan, og skaper en negativ rettning for dine tanker. Et dårlig utgangskpunkt når vaner skal endres.

Jeg liker filosofien om å ta de beste valgene ut i fra de forutsettningene du har. Og av og til er det beste valget å spise litt sjokolade 😉 Men er det fordi du koser deg med en bit? Eller fordi du ikke klarer å styre deg og sitter igjen med dårlig samvitighet etterpå? Svein Erik i Webcoaching postet et bilde på instagram med en noe lignende kontekst og jeg er så enig. For om du spiser sjokoladen pga grunn 1 er dette noe helt annet enn om du velger den av grunn 2.

Skal du på en jentekveld, eller et jobbmøte med arrangert lunsj, så betyr ikke dette at du ikke kan dra bare fordi du er på «diett» eller skal ned i vekt. Nei, det er mye viktigere å nyte veien til målet ditt enn å isolere seg. Dra på jentekvelden, og velg de beste alternativene av det du får servert. Er det bare sjokolade? Så kanskje ikke spis alle tre sjokoladeplatene. Er det fruktfat der også? Så spis mest av fruktfatet. Serveres det brus og te? Kanskje hold deg til teen, eller bare et lite glass brus (med sukker). Det er ikke enten eller.

Jeg er også overbevist om at kroppen vår er et ganske smart stykke kjøtt. Når den forteller at den vil ha noe søtt, så stemmer det nok. Men er smågodt det eneste alternativ på søtt? Spis heller en søt og god appelsin, og du skal se at cravingsen på noe søtt blir stilt. Men for å stole på kroppens signaler så burde du være sikker på at du er utenfor behovet for en sukker-avrusning. Å sørge for at halvfibrikata eller snacks som potetgull og godteri ikke inntas for ofte, vil hjelpe til at kroppens signaler er mer verdt å stole på. Ønsker du mer utdypining innenfor dette kan du lese boken Forever Fatloss av Ari Whitten.

Det er ikke et valg som har ført deg dit du er i dag, det er summen av mange små valg. Beveg deg litt mer i hverdagen, ta litt bedre valg på kostholdsfronten, og tren litt hardere på gymmet, og kos deg med sjokolode innimellom. Du kommer langt med bare det! Også tipper jeg du smiler oftere enn hvis det hadde vært enten/eller.

Selfie
Topp i flere farger // tights (reklame lenker)

Hvis du ønsker hjelp på veien til en endret kroppssamensettning, uten å måtte velge enten eller, så ta kontakt her for mer info. Tilbudet gjelder for nettcoaching.

Så langt det går, la bilen stå

15.04.2015
|
0 Comments
|

Jeg er godt i gang med prosjekt «la bilen stå». Pga min sykdom så beveger jeg meg svært lite gjennom hverdagen. Min hverdagsaktivitet er å gå til kjøleskapet og tilbake til sofaen 😉 Jeg er fult fornøyd med den gåturen der. Den har jo en mening, i motsettning av det å bare gå en tur ute. Som dere kanskje lukter så er jeg ikke fan av å gå turer i det heeeele tatt. Fy så kjedelig det er! Skal jeg først ut så vil jeg heller løpe. Så går liksom turen fortere og er litt gøyere. Men sånn tilstandene er nå så er løping ikke et alternativ. Og jeg MÅ øke hverdagsaktiviteten min, så da får jeg bare bite i det sure eplet å legge ut på turer.

Men lettere sagt enn gjort! Jeg har lenge hatt dette som mål, men ikke blitt så mye av det. Så jeg har jo skjønt at jeg må legge om strategien litt. Det jeg prøver meg på nå er at alle ærender jeg må gjøre skal gjøres uten bil. Så langt det går skal blien stå (ey, mitt nye slagord- på rim 😀 ) Og foreløbig har det resultert i tre turer på to dager. Tommel opp! 😀 Coachen min er også med meg på dette prosjektet og har sagt at turer på bare 3 minutter telles også som turer. Det hjelper mye å ha grensen så langt nede. Da får jeg tatt hensyn til dagsformen min, og det er jo tross alt bare hverdagsaktiviteten som skal økes. Turene har ikke noen annen hensikt annet enn dette- og at det er godt med frisk luft.

I dag hadde jeg et møte og et ærend på agendaen. Og bilen fikk stå. Selv om det regnet ute, og jeg oppdaget når jeg var innom posten at pakken fra www.treningstoy.no var større enn forventet, så tuslet jeg også hjemover med pakken bærende under armen og klissvåte klær. For en mestringsfølelse det var! Kanskje jeg begynner å like gåturer? (sagt på dag 2 vel og merke…)

Så dette er hvordan jeg lurer meg selv til å være aktiv. For dørstokken er ofte myyye større enn hva bildet under her tilsier. Hva er dine triks og tips for økt hverdagsaktivitet?


Processed with MoldivJakken og skoene jeg har på bildet får du nå i enda flere farger 😀 Sjekk ut -> Jakken // Buksen // Skoene (reklame)

Ja til mer hverdagsaktivitet!! 

Mangel på glede over måloppnåelse

8.11.2014
|
0 Comments
|

Slapp av (hvis du er stressa da), dette er ikke et innlegg om hvordan du kan nå nyttårsforsettene dine eller hvordan du kan få flat mage på 1-2-3. Det tar VG og Dabladet seg av. Men det er mine tanker om et tema som kanskje blir glemt? Om et tema jeg glemte en stund. Og aldri skal glemme igjen. 

«Hvorfor trener du? »

Da jeg for en måned siden hadde et maksløft i benken hvor jeg løfta mer enn jeg noensinne har gjort, og ikke hoppet i taket etter løftet, gav det meg virkelig perspektiv på ting. Jeg var skuffa over meg selv. Skuffa over at jeg ikke klarte mer. Jeg hadde prestert bedre enn noensinne, jeg hadde fått et bevis på at valgene jeg hadde tatt i hverdagen var riktige og viste riktig vei. Likevel var det ingen glede å finne. Det var jo ikke hovedmålet mitt. Det var jo ikke mer enn de fleste andre sikkert løfter. Jeg var ikke best. Jeg var ikke like flink. Etter en måned med slik tankegang forsvant treningsgleden, kroppen ble mer og mer sliten, hodet mer og mer negativt og noe maksløft ble det definitivt ikke igjen. Jeg hadde glemt hvorfor jeg trente. Jeg hadde glemt de viktige sidene med treningen.

Det jeg tror skiller hveten fra klien, de som fortsetter etter februar er passert og ikke blir støttemedlemmer er de som er bevisste på valg. De som tar små valg mot målet sitt, hver dag. De valgene som kanskje ikke gjør en forskjell på bare et par dager, men som i det lange løp skiller vinnerne fra de som gir opp. De som ser verdiene i målene sine. Som ser gleden i målet sitt.

Noe av det jeg liker best med jobben min er ikke bare å se den fysiske framgangen folk har, men den psykiske. Se hvordan det å tre ut av komfortsonen, sprenge grenser man aldri hadde trudd man ville krysse, mestringsfølelsene. Det er de følelsene som får fram gleden hos folk. Det å se at hardt arbeid lønner seg. Ikke bare på det fysiske plan. Når du har klart din første chins, så er det for meg viktig å se at gleden til kunden min ikke er over at han er blitt sterk nok til å løfte egen kroppsvekt, men at gleden er at man har klart å tre ut av en komfortsonen, man har klart å nå et mål som man måtte strekke seg etter. Du har klart noe du aldri har klart før. Og det ved å velge treningen når sofan fristet mest. Ved å velge å legge deg tidlig for å få nok restitusjon istede for å sitte oppe til kl 2 hver natt. Ved å velge et sunt måltid framfor en ferdigpizza. Den gleden er den gleden som holder en gjennom måneder etter måneder med trening og et bra kosthold. Det er den gleden som gjør at du knuser resultater etter resultater.

Det var den gleden jeg mistet. Nettopp fordi jeg begynte å kun fokusere på det fysiske målet mitt og glemme hva jeg klarte å oppnå påtur dit. Jeg glemte alle de andre tingene som treningen gir meg. Det som fikk meg hekta på trening. Mestringsfølelsen av å føle meg mer motstandsdyktig, humøret som alltid var sprudlende etter et endorfinrush, gleden over å mestre de negative tankene som ville holde meg hjemme på sofan. Gleden over å være bedre enn sist. Bedre enn hva jeg var i går. Jeg spiste sunt kun fordi det ville hjepe meg nærmere det fysiske målet mitt. Glemte helt at denne sunne maten gjør at jeg har mer energi, gjør at jeg holder meg frisk, gjør at jeg holder på humøret, gjør at jeg kommer meg gjennom en hektisk hverdag. Er ikke det viktigere enn en sixpack? Er det ikke viktig å sette pris på det?

Er det ikke viktigere å holde seg skadefri, å øke energinivået, å klare å holde følge med barna, å få bedre helse, bedre humør enn å måtte se ut som en fitnessmodell? Enn å løfte 200 kg?

Jeg skal aldri bli så opphengt i et fysisk mål at jeg glemmer denne siden ved treningen. Jeg skal aldri oppleve at mine pt-kunder blir skuffet over løft de gjør bedre enn de noensinne har gjort, fordi de mener det ikke er godt nok, eller fordi de ikke har sixpacken enda. Når jeg begynte å fokusere på å oppnå glede i de valgene jeg gjør, at den totale summen av valgene jeg tok var til gang for meg, så føyk treningstallene rett til værs, kroppen ble mer definert, og de fysiske målene nådde jeg lettere enn på lenge. Og jeg ble glad 🙂

Jeg mener IKKE at du skal slutte å sette deg mål som å klare 10 chins, 100 kg i knebøy osv. Eller at det er galt å trakte etter sixpack! Jeg mener bare at dere må ikke glemme å se hele pakken. Å nyte veien. Ikke glem mestringsfølelsen folkens!!!

Innlegget ble orginal publisert på den gamle bloggen  min i 2013. Men dette er et tema jeg brenner for, og som jeg ser flere kan ha godt av å huske innimellom. Del gjerne innlegget. 

 

Skjemmes som personlig trener

16.10.2014
|
8 Comments
|

Her om dagen var jeg i en samtale med en fremmed som spurte hva jeg jobbet med. Når jeg sa at yrket var personlig trener så fikk jeg slengt i retur at denne personen hadde ingenting til overs for personlig trenere. De var bare så utrolig kroppsfokusert og var med på å fremme dette usunne bilde av kropp som florerer på instagram (les lettkledde bilder). Haken mi datt ca så langt ned at det ikke er kledelig, grunnet et lite sjokk. Men så begynte hjernecellene å ta til seg informasjonen og da er det mye tanker som dukker opp.

Jeg er nemlig helt (iallefall en del) enig.

I dag utdannes det personlig trenere som aldri før. Mange av de bare fordi det er kult. Og de kastes ut i markedet gjerne før de egentlig er klar for det. Målet til kundene en får er å gå ned i vekt og få en strammere kropp. Og lets face it, en hvilken som helst personlig trener kan få deg ned i vekt og en hvilken som helst personlig trener kan gjøre deg dødssliten på en treningsøkt. Men blir dette gjort på en sunn tilnærmelig måte? Hva blir egentlig tatt hensyn til i den prosessen? Hvordan er mentaliteten og din egen tilnærming til prosessen før, under og etter et slikt opplegg?

Etter jeg ble syk har jeg blitt mye mer obs på hvordan hode henger med i dette med trening og kosthold og hva trening egentlig betyr for kroppen. Jeg har hatt dype samtaler med leger som jobber med idrettspersoner og ofte kunne ting vært stoppet hvis dens trener hadde sett signalene. Nå mener jeg ikke at vi skal være noens doktor. Men overtrening, tegn på spiseforstyrrelser, sykelig forhold til trening eller mat- dette er ting som vi som personlige trenere burde snappe opp. Og iallefall ikke være årsak til!

Oppi alle disse lettkledde bildene på Instagram (som det er lov å unfollowe) så ikke glem treningsgleden folkens. Ikke glem at treningen gir deg så mye mer enn en sprettrompe. Livet er mer enn bare torsk og brokkoli. Jeg føler jeg sier dette ofte. Men la treningen gjøre deg sterk på også andre områder av livet ditt. Ikke omvendt. Ikke la det ødelegge deg mer enn det er oppbyggende. Nyt endorfinene, nyt mestringsfølelsen, nyt gleden, nyt at kropp og hode blir sterkere. For det er nettopp det et godt trenings og kostholdsregmie skal. Hvis du føler at det går den andre veien, synes jeg du skal lese varsellampen din..

Ja jeg er i et kroppsfokusert yrke. Og ja jeg er med på å forme kropper. Og jeg er utrolig fascinert over det. Men jeg er også med på å få folk til å kutte ned visse type medisiner pga økt mosjon, jeg er med på å få folk til å mestre hverdagen sin, til å ta tak i bakliggende problemer til feks overspising, til å få mer energi til å leke med barna, til å takle alderdommen bedre and so go on.

Derfor elsker jeg jobben min. Ikke fordi du har fått så deilig rompe at den kan stilles i en stringtruse på instagram.

 

Har du sprukket på diett før?

25.08.2014
|
2 Comments
|

Her sitter jeg da, med et tomt sjokoladepapir i hånden. Som for litt siden inneholdt 250 g melkesjokolade. Egentlig fikk jeg så vitt med meg at sjokoladen gikk ned på høykant. Jeg skulle jo bare ta en bit!! Og jeg som var så godt i gang med kostholdsplanen. En uke uten en eneste sprekk! Jeg var så sikker på at denne gangen skulle jeg klare det. 

Kjenner du deg igjen? Jeg er ganske sikker på at vi alle har vært der.

I løpet at det lille avsnittet der ser jeg flere faresignaler. Og jeg tipper at du sitter med det sjokoladepapiret i hånden og har lyst å slippe den ekle følelsen og samvitigheten som velter opp i deg nå? Først må vi finne ut HVORFOR du havnet der, og så må vi finne ut HVORDAN det skal takles.

Hvorfor

Du begynner forhåpentligvis å kjenne kroppen din nå ganske godt. Du har nok gått på flere enn en smell også. Ser du noen sammenheng mellom smellene? Kom de på samme tidspunkt? Er det når du handler på butikken rett etter jobb, og magen roper på mat? Er det når helgen kommer og du får lyst å innvie den med tre dagers sukkerfest? Tenk litt gjennom hva det er som trigger smellene dine. Hvis du sprekker og sprekker på diett, så er det noe som ikke er optimalt. Gjør en endring!!

Hvordan

Uansett hva grunnen er til at det sjokoladepapiret nå er tomt, så er det ingen tvil om at «smeller» VIL forekomme. Og jo fortere du innser det jo bedre. Du har nemlig to valg der du sitter med sjokoladen i magen. Du kan nyte den smaken du fikk, tenke spist er spist, og så gå tilbake til kostholdsplanen din som før. Eller du kan tenke at nå har du jo allerede gått på en smell så du kan like gjerne bare fortsette. Hvilket av disse to valgene er mest tiltrekkende? Og hvilket av disse to valgene er lettest? Jeg tipper at for mange av oss så er det to forskjellige svar på de to spørsmålene 😉 Det krever med andre ord jobbing og øving. Se på det som mental trening. Er du forberedt på at ingen kostholdsplan vil gå på skinner uten menneskelige svakheter, så kan du også forberede deg på hvordan du skal håndtere det når selvkontrollen svikter.

Det er viktig at det målet du har satt deg med kostholdet og treningen din påvirker følelsene dine. At det virkelig betyr noe for deg. For følelser påvirker tankene som igjen påvirker handlekraften. Hva er viktigst for deg?

I et hvert kosthold burde det være plass for kos. Er ikke kos mye av greia med mat da? Men her kan vi igjen skille mellom typer kos. En mulighet er å sørge for å ha sunnifisert kos i huset. Ty til det når cravingsene innheter deg på ugunstige tidspunkt. Men lets face it, INGENTING slår en real boks med is. Og jeg er meget bestemt på at det burde vi alle unne oss inni mellom. Har du et mål du skal nå hvor du må være litt selektiv med kostholdet for å oppnå det, så handler det om planlegging. Har du så lyst på noe is, så la feks en youghurt is være en av karbohydrat kildene dine den dagen. Tilpass. Skal du i selskap med masse kaker, så gjør det virkelig ingenting å ta seg et lite stykket. I det lange løp vil dette ikke ha noe å si for framgangen din. Det som der i mot kan ødelegge er hvis du trykker ned alle de 14 kakene. Denne helgen også.

Når du også har kartlagt litt hva det er som trigger cravingsene dine kan du også prøve å planlegge å unngå de. Å handle på tom mage rett etter en lang dag på jobb er kanskje ikke det lureste for å styre unna sjokoladen ved kassa? Sørg for å ha fått i deg noe som stiller sulten litt før du går inn på butikken. Kjenner du at sjokoladesuget kommer en torsdagskveld? Prøv å lag deg et måltid først og se om det kan stille cravingsene dine. Kanskje var du bare sulten? Velg også gode matvarer i kostholdet ditt som holder deg mett lengre, så er det lettere å unngå sprekker.

Kos deg med godsaker, ha et godt kosthold som gjør kropp og hode glad. Men lov meg en ting, aldri straffetren eller straffesult deg selv ♥

 

saant

 

Sommerens varsellamper

5.05.2014
|
5 Comments
|

Våren er en skremmende tid på sosiale nettsider. Fitnesskonkurransene er ferdig og utøverene begynner å miste magerutene sine fordi de er opptatt med å svømme i nugattiboksen. Folk hiver seg på dietter og legger seg i kraftig underskudd i håp om at dette er sommeren de skal ha bikiniformen inne. Jeg kommer over statuser hvor det står at de nok en gang har gått på en kraftig sukkersmell. At alt de ønsker er å spise en sjokolade. At de har skeiet ut hele denne uken, men NÅ skal de tilbake på dietten igjen. Mens andre sier at de har panikk fordi vi snart er i sommermånedene og at formen enda ikke er der den skal være.

Lyser det virkelig ikke en varsellampe hos deg?!

Nå er ikke jeg en som stiller opp mot fitnesssporten, men når du som utøver får en slagen knekk over at du går opp x antall kg etter konkurranseform, når du blir hysterisk fordi du ikke ser magerutene dine mer eller blodårene dine popper, eller når du ikke klarer annet enn å fråtse i junk food flere måneder etter konkurransen- ringer det ikke en liten bjelle om at dette har gått på helsa løs? Vær så snill og søk noen profesjonelle til å hjelpe deg, og vurder nok en gang om denne fitnesstrenden er noe for deg.

Forventer du virkelig av deg selv og kroppen din at sommerformen din skal være tilnærma den du hadde på konkurransedagen? 

Og så er det de som ikke har stilt i noen konkurranse, men som gjerne vil kvitte seg med noen kg til sommeren. Eller ikke bare noen kg, de vil gjerne være rippa de også til sommeren. De får angst når de er med venner ute på middag fordi de ikke har konktroll over matinnaket sitt, de mister helt gleden over mat, selv om alt de tenker på er mat! Siden de har lagt seg på sultedietter så sprekker de selvsagt for kroppen trygler om mat. Og hva gjør det med sinnet når du gjentatte ganger ikke klarer å holde deg til dietten men ender på en sukkersmell? Jo, du blir meget misfornøyd med deg selv, og har mistet all sunn tilnærming til deg og kroppen din.

Men nå er det jo en gang sånn at skal du ned i fettprosent så må du ligge i et underskudd. Det krever en ekstra innsats, og du må kanskje velge bort noen goder for å nå målet ditt. Men dette kan gjøres på en måte hvor du spiller på lag med kroppen din! Du skal nyte veien din til målet. Det er jo på denne veien du tilbringer tid, så hvorfor ikke sørge for at den kan nytes?!

Her må jeg trekke inn kunden min Ragnhild Berglund som jeg synes har hatt en utrolig sterk mental tilnærming til sin diett. Det har vært ofre, og det har vært tunge dager. Men hun har sett mulighetene. Hun har laget seg såå mye godt på diett, hun har lyttet til kroppen sin når den har vært nede og lest den riktig, hun har sørget for å kose seg blandt venner, når hun er på reise- men alt dette har vært på en balansert måte. Noe vi hele tiden har vært opptatt av å jobbe med. Og dette har ført til at både hode og kropp nå ser strålende ut! Hun har virkelig lagt om sin livsstil, og har kunnet gledet seg på veien til målet sitt.

Form kollasj

 Ikke glem at sommeren er en tid hvor solen stråler (forhåpentligvis), hvor vi skal kose oss i sosiale lag, grille god mat og kose oss med en kald pils på brygga i ny og ned. Vil du ofre alt dette bare for å være ripped? Jeg sier ja takk til kos, ja takk til en god helse, og ja takk til en kropp jeg trives i. Alt på en balansert måte. Ikke enten eller.

 

Hvis du ønsker å gå sommeren i møte kanskje noen kg lettere, men likvel ha en sunn tilnærming og ikke miste gleden på veien så ta kontakt her for online coaching 

 

 

 

 

This template supports the sidebar's widgets. Add one or use Full Width layout.