Helse

Savner jeg å trene?

17.03.2016
|
0 Comments
|

Sette seg ned i sofaen med et stort og godt måltid. Ennå svett etter dagens styrkeøkt som var full av energi og en ny personlig rekord i knebøy. Chinsen føltes også bra i dag, og muskulaturen er pumpet og sliten. Deilig! Endorfinene bruser og smilet er brett. 

Husker du den formen?

For en med ME-diagnose er det der en beskrivelse som nesten er hvisket bort. Det er så fjærnt å kunne løpe opp bakken hjemme igjen. Så fjærnt å løfte tre siffret i knebøy. Når jeg kjører forbi min gamle joggerute på gamle trakter må jeg le over at det der en gang har vært min joggerute. MIN! Det virker som at det er fra et annet liv..

Men jeg kan ennå kjenne på en utrolig sterk driv. En driv som jeg ofte må sloss med. For jeg savner trening. Og dette savnet kjenner jeg på hver dag. Kesia vil så gjerne på trening, men som oftest nekter kroppen meg det. Av og til vinner hodet og jeg sniker meg avgårde for en styrkeøkt. Som om at hvis jeg bare lister meg på tå så vil ikke kroppen straffe meg for det. Men det finner (merkelig nok) ut at hode har fått den med på trening. Og straff blir det. Ingen endorfinrus i sofan med ny PR iallefall.

Må jeg slutte å trene?

Nei, jeg må bare tenke annerledes. Mål som tre siffret i knebøy er ikke verdt å tenke på en gang. Det hører evt. framtiden til. Den som er langt der fremme. Nå er det å trene å gå seg en 10 minutters tur. I ROLIG tempo. Jeg trodde egentlig at jeg holdt et godt tempo ganske lenge. Helt til en dame goooodt opp i alderen ruslet forbi meg. Så vi snakker trasking :p

Styrkeøktene er fulle av eviglange pauser. Pulsen skal holdes lavt. Ingen program har en progresjonssikt slik som før i tiden. Her er ikke styrkeframgang et tema ennå. Og det er en kamp å legge det fra seg. For å jobbe seg sterkere er utentvil det jeg brenner mest for. Det handler bare om bevegelse nå. Å opprettholde litt muskulatur, og jobbe med kroppen mot smerter som oppstår av en stillesittende hverdag.

Legen min sa en gang at å kjenne etter under treningsøkta om jeg føler meg bra er bortkastet. Da er jeg høy på det meste. Det er dagene etter som viser om treningsøkten var et sjakktrekk. Om jeg holdt meg under den aktivitetsgrensa jeg må. Av og til får jeg svi. Av og til går det fint.

Nei, jeg har ikke sluttet å trent. Men jeg legger noe helt annet i det nå enn før. Og treningsgleden er fremdeles enorm.

effekt17mars

Idag på trening. For første gang på tre uker pga kroppen har nektet. Smilet er virkelig ekte 😀

Er jeg flau over helsa mi?

27.10.2015
|
8 Comments
|

aaaallright. Nå skal jeg prøve å få tanker ned på papiret som jeg har gått å bært på i en del år. Tanker jeg sliter veldig med å formulere. Sliter med å finne de riktige ordene. Mye mulig fordi det er en realitet jeg har benektet lenge. Kanskje fordi det er noe jeg er flau over? Det er jo liksom så langt fra det som er meg! Jeg gjør i allefall alt det jeg kan for at det ikke skal vises fra utsiden. Selv om en liten del av meg skulle ønske at alle så det. Eller kanskje ikke alle. Men at de nærmeste iallefall forstod. Men det er vel igjen og min feil. Jeg skjuler det jo. Og spør folk så begynner jeg bare å grine eller prøver å vifte det vekk. Det gjør jeg nok fordi jeg har dømt de allerede. Jeg har prøvd før å fortelle og være åpen. Og erfaringern jeg har fått gjennom det er at ingen forstår. De sier at de forstår. Later som de gjør det i kanskje 5 minutter og skal ta sååå vare på meg (no som forøvrig er det værste) før det så er glemt. Og jeg kan ikke klandre de. Jeg klarer jo ikke å forholde meg til det selv engang.

Det er det jeg skal bli flinkere til fremmover. Å slutte å ha dårlig samvitighet for alt. Slutte å ha dårlig samvitighet fordi jeg sier nei til ting. Slutte å ha dårlig samvitighet fordi jeg begynner å prioritere helsen. Slutte å være skuffet over meg selv fordi jeg ikke klarer det nivået som jeg skulle ønske, eller som andre forventer. Sunnhet for meg, er å lytte til kroppen sin. Nei, jeg skal heller begynne å bli stolt over at jeg faktisk gjør det jeg kan og klarer. For det er jo virkelig beundringsverdig med den tilstanden her jo! Istede for å gjøre ting som er over min evne, og jeg får smelt tilbake.

Dere gjennom bloggen, instagram eller til de som ikke står meg så alt for nær i vennekretsen- Dere ser bare noen få prosenter av hverdagen min. Dere ser den gode biten. Den biten som kanskje simulerer at energien er på topp, helsa er på topp og alt bare er toppers. For all del, ting er bra! Det bare er litt tungt noen ganger når du ikke forstår hvorfor jeg er som jeg er. Og jeg har vel bedt om det, for jeg trenger den biten om den jenta som er frisk og får til alt hun vil. Jeg trenger å holde fast i henne for alt det er verdt. Hun skal ALDRI få forsvinne. Men bare husk på at de få prosentene hvor denne energiske jenta er, det er bare øyeblikk. Resten av prosentene er en helt annen hverdag.

Så når jeg stikker hjem fra festen før kl 12 en kveld, så er det ikke fordi jeg synes du er kjedelig. Det ligger heelt andre ting bak.

4x4selfie

ME, trening eller tur ?

1.10.2015
|
0 Comments
|

Inneholder sponsede produkter

Ja, så hvordan går disse treningsmålene jeg beskrev i dette innlegget?

Kjenner jeg blir litt lei meg med en gang jeg. Ting går ikke som jeg vil. Og jeg er liksom litt ferdig med å prioritere å ikke trene for å bedre denne ME´n. Ferdig med å ta hensyn liksom. Mentalt ferdig. JEG VIL TRENE. Men ok, nå må jeg senke pulsen litt igjen her.

Jeg følte jeg tok hensyn til ME´n OG meg selv ved å prøve å trene målrettet. Det holdt i to uker. De resterende ukene hadde jeg diverse ´eventer´ som tok kreftene mine helt, og da er det ikke mulig å få skviset inn noe trening. Det blir da nedprioritert eller ikkemuligåprioritere :-p

Så ja, jeg får litt surmunn av dette. Soveroms veggene mine er ikke så interessante at de kan underholde meg i tre uker. Men i dag dere! I dag kom jeg meg ut for en liten tur. Gradestokken bikket 20 grader, og det i Oktober. Det måtte nytes. Kamera ble med, og lek ble det 😀

DSC00691

Urheia i Risør, fantastisk turterreng

DSC00704

Sko i mange farger // Tights med høyt liv (Produktene er sponset)
DSC00708

DSC00751

Den hvite by ved Skakerak ♥

Det ble noen få øvelser i trær, på benk og rekkverk. Vi snakker 3-4 rep liksom. Og jepp, det holdt det 😉 Kanskje jeg må begynne å omfavne virkeligheten litt, nyte de dagene jeg får rørt på meg (selv om det kanskje ikke er å løfte 90 kg i knebøy). For hva vil jeg mest, jobbe mot en friskere hverdag, eller løfte mer i knebøy…?

Treningsmål når man har ´ME´

23.08.2015
|
12 Comments
|

Tenkte jeg skulle skrible ned litt tanker om mål jeg har lyst å sette meg for tiden framover. Er visst mer virkningsfult når de er skrevet ned 😉 Men jeg synes det å sette seg mål er litt vanskelig for tiden pga ME´n. Det jeg vil og det jeg har kapasitet til å få til stemmer ikke helt overens med andre ord. Jeg har jobbet mye mentalt med dette. For den egentlige Kesia vil jo så gjerne ta seg en joggetur på fjellet, sette nye perser i baseøvelsene, ha en strukturert, regelmessig trening akkurat slik jeg elsker det! I stede sitter ME-Kesia her i sofaen og klarer bare to chins 😛

Egentlig så burde målet mitt være å ikke bevege meg med mindre jeg har kapasitet til det. Dette vil nok den syke kroppen min takke meg stort for. Men er du klar over hvor vanskelig dette er?! Noen dager er denne kapasiteten brukt på å ta en dusj, eller en handletur eller være sosial. Selvsagt aldri de tre tingene på samme dag! Da får jeg svi for det og må gjerne holde senga et par dager. Dette har ført til at muskler og ledd er stive som bare det, og både hofte og nakke krangler fælt med meg med så lite aktivitet som jeg har i hverdagen min nå. Det er derfor jeg har bestemt meg for å la staheten min vinne litt og prioritere å få bevegd meg oftere. Dette vil gå på bekostning av andre ting. Men jeg trenger det. Ikke den ME-syke kroppen min, men hode mitt og den vonde hoften og nakken som skriker etter bevegelse.

Så, det jeg har i tankene framover er å bevege meg når jeg kan. Når det gjelder trening ønsker jeg tre økter i uken, men to økter skal jeg også gi meg et klapp på skuldra for. Dette er rene styrkeøkter hvor jeg skal passe på å ha gode, lange pauser av den grunn at jeg ikke ønsker å få opp pulsen. Har merket at dette slår meg ut mye fortere (ME-symptommessig). Fokuset i disse øktene er å prøve å få opp styrken min i øvelsene knebøy, chins og benk, og jobbe med mine triggersvakheter. Og vedlikeholde muskulatur.

Men med bevegelse så mener jeg så mye mer enn bare treningsøktene. Jeg ønsker nemlig å rett og slett bevege kroppen mer. Reise meg litt oftere fra sofaen, om så bare for å riste litt løs, gå meg turer hvor fokuset er å bare bevege meg og nyte frisk luft. Og disse turene kan gjerne være i sneglefart. Jeg setter meg ikke noe antall på dette. Bare når jeg kan rett og slett. Og her stoler jeg på meg selv.

Jeg har også mål når det gjelder kostholdet. Jeg lukter litt på å gå all in når det gjelder LowFODMAP kosthold. Dette pga en tarmsykdom jeg har. Men ikke bestemt meg helt ennå. Uansett så skal jeg passe på å få i meg ting som jeg trives med. Ting kroppen min trives med. Jeg skal ikke telle noe som helst, men lytte til kroppen min og spise deretter. Kanskje ikke lytte hver gang den skriker is (men av og til!) men spise når jeg er sulten og så mye kroppen vil ha. Grønnsaker/frukt/bær til et hvert måltid (her er det tarmsykdommen min som styrer mengdene, så de er nokså små) proteiner til hvert måltid, også blir fettet og karbohydratene styrt etter hvor aktiv jeg er. Jeg trives best på høyere karb enn fett, selv om jeg testet det motsatte for noen måneder siden, så jeg blir å fortsette med det.

Så dette er slik jeg har lyst til å prøve ting framover når det gjelder bevegelse og kosthold. Jeg vet allerede at jeg ikke får inn 2 eller tre økter hver uke framover da jeg kjenner sykdommen min såpass godt, og jeg tross alt MÅ lytte til den. Men det er helt ok. Uansett litt digg å ha noe litt mer håndfast. Det gir meg om ikke annet mye glede å prøve å putte litt mestringsfølelse i hverdagen igjen.

Håper du har troa på meg, og send meg gjerne litt energi 😉

DSC00514