Helse

Detox, ja eller nei?

9.05.2017
|
0 Comments
|
bilde fra google

Denne tiden på året betyr ofte en ting; slanking. Fortest mulig. Reklamene om detox øker og flere desperate nordmenn hiver seg på for å rense kroppen sin, bli sunnere og gå ned noen kg. Er dette velbrukte penger? Er det sunt? Er det nødvendig?

Hva er detox?

En detox eller ´cleanse´ kan komme i mange fasonger. De fleste innbefatter lite eller ingen mat/drikke og lover deg å fjerne giftige toksiner og søppel fra kroppen. (For å lese beskrivelsen av toxins se her)

I denne undersøkelsen tok en stor gjeng forskere kontakt med flere detox selskap. Ingen av de som de kontaktet kunne legge frem noe bevis for det de lovte gjennom produktet sitt, eller forklare hva som faktisk skjer under en detox. Ikke kunne de nevne noen av de toksinene de ønsker å fjerne heller og allerede her viser det hvor lite effekt det har. Man må jo finne ut hva man ønsker å fjerne, før man finner en måte å fjerne det på.

 

Trenger vi detox?

De få studiene som er i favør detox er små i størrelse, mangler kontrollgrupper, baserer seg på selvrapportering osv. (1) Kroppen vår jobber døgnet rundt med å «rense» oss og kvitte seg med det den trenger. Hadde de trengt hjelp, ville jo flesteparten av oss som aldri tok detox hatt store problemer. Er du i tvil på om levra de gjør jobben sin så er det lege du skal oppsøke. Ikke en juicediett.

 

«Men jeg føler meg jo så bra etter en detox»

Absolutt ikke et utsagn som kan overføres til resten av menneskeheten. Men hvis du tenker over det, så er det ikke så rart at du føler deg bedre. Med så lite mat som trengs å fordøyes slipper tarmene den jobben, og er du av de som spiser mye rart, er mye oppblåst og vannete så vil du selvsagt føle deg litt mer vel. Men er det sunt? Kan det gjøres på en så mye bedre måte? JA.

 

«Men jeg går jo ned i vekt»

Vann lagres i muskulaturen din ved glykogen. Når du da er på en svært lavkalori diet så bruker du opp glykogenlagrene og mister da en del vannvekt med det. Dette kan vise seg som et par kg på baderomsvekta. De kommer rett tilbake når du begynner å spise normalt igjen. Å miste fett og miste vekt er ikke synonymt. Du har jo heller ikke mat i tarmen så selvsagt vil vekta vise seg litt lettere pga dette også. Noe som igjen vil føre til en vektøkning tilbake til normalen med en gang du begynner å innta fast føde.

Det er heller ikke noe særlig positivt at etter en stund uten protein i kosten så kan kroppen heller begynne å bryte ned muskelvev. Miste kilden din til å være «stram og fit»? Det er vel egentlig det stikk motsatte av hva du ønsker å oppnå med en detox.

 

Hva burde jeg gjøre i stede?

Hvordan du tror at en uke med juicing kan gjøre deg sunn er for meg uforståelig. Det er hva du gjør resten av året som bygger grunnmuren i kostholdet ditt. Har du ikke lyst på varige resultater? Oppnå mer energi i hverdagen? Føle deg bedre? Prøv disse tipsene i stede for å bruke pengene dine på en detox.

  • Ha frukt/grønnsaker/bær til hvert måltid.
    Kutt opp en gulerot å spis etter brødskiva. Noen agurkskiver og tomat ved siden av middagen. Bær på toppen av havregrøten. Det trengs ikke å gjøres så avansert.
  • Ha alltid en proteinkilde til hvert måltid
    Proteiner gir en god metthetsfølelse og viktig for en velfungerende kropp. Kjøtt/fisk/kylling, egg, meieriprodukter og proteinpulver er gode kilder til dette.
  • Når de to øverste punktene er på plass på fatet ditt, så tilfører du ønsket mengde fett og karbohydrater. Ingen av de to tingene i seg selv vil føre til at du legger på deg om du er redd for det.
  • Øk hverdagsaktiviteten din.
    Reis deg hver 45.min og rist litt løs. Ta alltid trappa. Gå en liten tur og nyt frisk luft. Dans til radioen på badet.
  • Tren styrke
    Få inn 30-60 min med styrketrening (nei, ikke bare styrke på armene) 2-5 ganger i uken.

 

 

 

Den nakne Kesia

7.08.2016
|
6 Comments
|

Et innlegg for deg med ME. Eller for deg som kjenner noen med det. Eller for deg som lurer på hva i alle dager jeg driver med som trener som jeg gjør, når jeg samtidig sier at helsa er dårlig. 

Jeg har fått en del kommentarer på at det virker som om jeg er på en opptur, på bedringens vei. Og jeg skjønner da at jeg må ta konsekvensene for filtrerte instagram bilder. Og fortelle dere hva det smilet og den pumpen ikke forteller.

Og å fortelle det sitter så langt inne. Det er så sårbart. Så nært. Så nakent. Og jeg innbiller meg at det er veldig lett å misoppfatte. Det er kanskje min store frykt.

Men ja, la meg ta dere med litt bak kulissene. Vise dere den nakne Kesia.

IMG_8484

Det bildet her er fra denne ukens knebøy økt. Også ukens eneste økt. Jeg løftet det jeg skulle, jeg øker hver uke enda, og nyter det så innmari å bygge opp styrken i en baseøvelse igjen. Jeg har fått inn en- to økter i uken nå i flere måneder, og øker på vektene. Dette var noe jeg bare kunne drømme om for et års tid siden. Så fremgang? Jada 😀 Og det nytes så enormt.

Det dere ikke ser, er at siden økten (obs: ha i tankene at det ikke er treningsøkter satt opp til et friskt menneske, det er lav aktivitet, lav motstand og en hau av pauser) på torsdag har jeg spydd to ganger. Hatt feber, verk i ledd, influensafølelser, migrenelignende hodepine som sitter konstant i tre dager, og en utslitthet som jeg enda ikke klarer å forklare for å få folk til å forstå. Oppi disse dagene har jeg også vært nødt til å gjøre ting som hverdagen krever.

Disse dagene har kanskje toppet seg litt. Jeg føler at jeg smaker på konsekvensene av en hel sommer. Konsekvensene for at jeg har trent to ganger i uken.

Hvorfor fortsetter jeg å trene da?

Denne sommeren har det stått en del på agendaen. Noe som har ført til at jeg har oversteget min totale aktivitetbelastning. Det har jo naturlig nok ført til at formen har dalt (noe den gjør om jeg overstiger aktivitetsnivået mitt, som allerede er ganske lavt), men denne gangen har jeg vært dårlig på å takle det. Det skjer ikke så ofte heldigvis, men jeg tror at jeg har vært litt bitter. Bitter for at jeg ikke får lage sommerminner på andres nivå, for at sola skinner og jeg blir så innmari rastløs. Da frister det med øl, bading, og turer! Også har jeg gitt etter for den rastløsheten, selv om formen absolutt ikke har tillatt det. Jeg er vel menneskelig jeg og 😉 I tillegg til at hormonene mine ikke har vært der de skal, så har jeg rett og slett kjent på alt for mange følelser og nedstemthet. Og da dere! Da har det vært fantastisk å kommet seg på trening. Kjenne på litt mestringsfølelse, endorfiner og drive med en lidenskap igjen. Jeg er ganske sikker på at de øktene har holdt meg unna en liten depresjon.

Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan drive kroppen så at jeg ender med å kaste opp! Men før jeg gir opp treningsøktene mine, så vil jeg prøve å redusere på annet stress i hverdagen. Ja, det er prioriteringer. Og trening er jo selvsagt bare en av flere ting som står høyt på min liste over hva jeg må gjøre i hverdagen min (ikke tro at hele livet mitt handler om trening, men nå er det den biten jeg velger å dele med offentligheten). Men det fører igjen til at andre ting må stemmes ned. Og det er et offer. For jeg vil jo egentlig bare være ei ung jente som skaper fine minner.

Hvorfor legger jeg ut om dette?

Jeg er i en liten konflikt med meg selv om hvorfor jeg egentlig deler dette. Ikke ønsker jeg sympati og medfølelse for sykdommen. Men jeg ønsker kanskje oppmerksomhet ja. Oppmerksomhet rundt en sykdom som blir herset med. Jeg ønsker at folk skal få et innblikk i en hverdag til en av dens rammede. Vi alle er ulike og har forskjellige grader. Men for 4 år siden turte jeg ikke en gang forklare hvorfor jeg hadde en så begrenset hverdag, og utad virket det som at jeg var den treningsglade og arbeidsomme personlige treneren. Ingen så hvordan jeg var på hjemmebane. Og det endte bare med at jeg gråt når noen spurte meg hvordan formen var. Jeg er nå mye mer åpen og bevisst. Jeg har innsett at folk forstår i hvertfall ikke om du ikke hjelper de med å få kunnskap. Jeg forstår veldig godt de som velger å tie om denne vanskelige diagnosen, men jeg har muligheten- og styrken, til å snakke høyt om den. Selv om det enda koster litt tårer. Og da tror jeg kanskje at jeg vil bruke den… Eller vil jeg? Vil dere?

IMG_8477 (1)Jeg er oftere slik, enn sånn du ser meg på instagram. Men begge deler utgjør meg. 

Trene eller ikke trene?

27.05.2016
|
0 Comments
|

NB: Dette innlegget er skrevet som et innblikk i en ME-hverdag. Situasjonen er IKKE slik fordi jeg har «litt vondt i hode». Trening for en med ME gir som oftest en symptomforverring noe som kan føre til en sengeliggende tilstand. Det kreves derfor mye planlegging. Både før og etter. Jeg trener ikke en-to ganger i uken(eller ingen) fordi jeg er lat eller bort prioriterer det.. 

Skal, skal ikke?

Jeg har ledig tid i kalenderen til å trene. Ingenting som krever en oppvakt Kesia før i morgen. Men hva hvis økten i dag, gjør at jeg er for mye redusert til det jeg skal i morgen? Eller hva hvis det ikke har noe å si og jeg får inn en treningsøkt OG med meg det jeg skal i morgen?

Jeg kan også ta ukens andre økt på søndag. Jeg har tid da også. Men hva hvis jeg ikke får trent nå, sparer den til søndag, også er jeg for ødelagt etter lørdagens planer at det ikke går likevel? Da får jeg bare mandagensøkt, surt når jeg kunne trent i dag.

Eller hva hvis jeg klarer å trene i dag, OG trene på søndag. Da får jeg tre økter denne uken! Det har jeg ikke hatt på 542312 uker. Tenk det da dere!

Men så har jeg vært sengeliggende i ett døgn. Burde jeg la kroppen få ennå en ekstra dag på seg til å hente seg litt inn?

Og jeg er jo absolutt ikke i noe skrytende god form i dag heller. Jeg er oppegående. Og forhåpentligvis bryter ikke hodepina ut noe mer om jeg trener litt..

Men jeg må få dusja i dag. Og å dusje uten «grunn» hater jeg! Da kan jeg like gjerne svette litt på trening først :p

Nå har jeg diskutert så mye fram og tilbake med meg selv at jeg er helt stressa. Ikke akkurat positivt for å prøve å samle litt krefter til en økt ;-D

Jeg hater dette!! Det er en evig krig med meg selv om når en treningsøkt vil gjøre kroppen godt, ikke vondt med denne elendige helsa. Det skal passe inn med hva man har gjort, hva man skal. Nok hvile før og etter. Og av og til er jeg bare sta og trener uansett. For jeg savner det så!

Jeg har spist lunsj, tatt en koffeindrikk og skal nå ordne meg til trening. Hvis jeg ikke knekker sammen av det så prøver jeg meg på en økt! Eller er det en dum ide? Baaaaaaah….

lætt

Nei, det er IKKE lætt..

Så glad kan man bli av trening

6.05.2016
|
0 Comments
|

Gjett hvem som har fått til TO økter denne uken! Makan så mye glede det gymmet kan gi altså. Gymnerd check! Jeg var overlykkelig bare det at jeg kom meg i treningsklærne på mandag, så det at kroppen var med på en økt også gjorde meg jo kvalmt lykkelig. Haha 😀 Så nå er det en støl frøken som nyter den fine sola som Risør har å by på fortiden.

Film fra øktene mine finner du på @ptkesia på instagram 🙂

Reportasjen som jeg var med på om ME og trening for en tid tilbake er også lagt ut nå på Journalen. Trykk her hvis du vil ha med deg det! 🙂 Jeg fikk bare til å lytte på den når jeg åpnet linken i Chrome. Bare et lite tips om du skulle ha problemer.

DSC00760