Egentrening

Treningsmål når man har ´ME´

23.08.2015
|
12 Comments
|

Tenkte jeg skulle skrible ned litt tanker om mål jeg har lyst å sette meg for tiden framover. Er visst mer virkningsfult når de er skrevet ned 😉 Men jeg synes det å sette seg mål er litt vanskelig for tiden pga ME´n. Det jeg vil og det jeg har kapasitet til å få til stemmer ikke helt overens med andre ord. Jeg har jobbet mye mentalt med dette. For den egentlige Kesia vil jo så gjerne ta seg en joggetur på fjellet, sette nye perser i baseøvelsene, ha en strukturert, regelmessig trening akkurat slik jeg elsker det! I stede sitter ME-Kesia her i sofaen og klarer bare to chins 😛

Egentlig så burde målet mitt være å ikke bevege meg med mindre jeg har kapasitet til det. Dette vil nok den syke kroppen min takke meg stort for. Men er du klar over hvor vanskelig dette er?! Noen dager er denne kapasiteten brukt på å ta en dusj, eller en handletur eller være sosial. Selvsagt aldri de tre tingene på samme dag! Da får jeg svi for det og må gjerne holde senga et par dager. Dette har ført til at muskler og ledd er stive som bare det, og både hofte og nakke krangler fælt med meg med så lite aktivitet som jeg har i hverdagen min nå. Det er derfor jeg har bestemt meg for å la staheten min vinne litt og prioritere å få bevegd meg oftere. Dette vil gå på bekostning av andre ting. Men jeg trenger det. Ikke den ME-syke kroppen min, men hode mitt og den vonde hoften og nakken som skriker etter bevegelse.

Så, det jeg har i tankene framover er å bevege meg når jeg kan. Når det gjelder trening ønsker jeg tre økter i uken, men to økter skal jeg også gi meg et klapp på skuldra for. Dette er rene styrkeøkter hvor jeg skal passe på å ha gode, lange pauser av den grunn at jeg ikke ønsker å få opp pulsen. Har merket at dette slår meg ut mye fortere (ME-symptommessig). Fokuset i disse øktene er å prøve å få opp styrken min i øvelsene knebøy, chins og benk, og jobbe med mine triggersvakheter. Og vedlikeholde muskulatur.

Men med bevegelse så mener jeg så mye mer enn bare treningsøktene. Jeg ønsker nemlig å rett og slett bevege kroppen mer. Reise meg litt oftere fra sofaen, om så bare for å riste litt løs, gå meg turer hvor fokuset er å bare bevege meg og nyte frisk luft. Og disse turene kan gjerne være i sneglefart. Jeg setter meg ikke noe antall på dette. Bare når jeg kan rett og slett. Og her stoler jeg på meg selv.

Jeg har også mål når det gjelder kostholdet. Jeg lukter litt på å gå all in når det gjelder LowFODMAP kosthold. Dette pga en tarmsykdom jeg har. Men ikke bestemt meg helt ennå. Uansett så skal jeg passe på å få i meg ting som jeg trives med. Ting kroppen min trives med. Jeg skal ikke telle noe som helst, men lytte til kroppen min og spise deretter. Kanskje ikke lytte hver gang den skriker is (men av og til!) men spise når jeg er sulten og så mye kroppen vil ha. Grønnsaker/frukt/bær til et hvert måltid (her er det tarmsykdommen min som styrer mengdene, så de er nokså små) proteiner til hvert måltid, også blir fettet og karbohydratene styrt etter hvor aktiv jeg er. Jeg trives best på høyere karb enn fett, selv om jeg testet det motsatte for noen måneder siden, så jeg blir å fortsette med det.

Så dette er slik jeg har lyst til å prøve ting framover når det gjelder bevegelse og kosthold. Jeg vet allerede at jeg ikke får inn 2 eller tre økter hver uke framover da jeg kjenner sykdommen min såpass godt, og jeg tross alt MÅ lytte til den. Men det er helt ok. Uansett litt digg å ha noe litt mer håndfast. Det gir meg om ikke annet mye glede å prøve å putte litt mestringsfølelse i hverdagen igjen.

Håper du har troa på meg, og send meg gjerne litt energi 😉

DSC00514

Styggen på ryggen

9.04.2015
|
0 Comments
|

knebøycollage

Genser // Hvit Genser // Tights (reklame)

Jeg kan melde fra garderoben på Effekt Trening & Helse at man IKKE blir sterkere i knebøy ved å gå syk ett år og ikke røre knebøystanga. Og ja, dette gikk først opp for meg i dag. (Treningsregler gjelder kun alle andre, jeg er et eget unntak når det gjelder disse fysiske lovene…)

40 kg x 4. Med usselig teknikk. Jeg tuller ikke, underdriver ikke. Dette var blyytungt. (husk at dette er lite for meg å løfte i henhold til min trenignshistorie, fysikk osv. så ikke sammenlign dine løft med dette.) Måtte ned til 30 kg på resten av settene, og til og med dette fikk beina mine til å skjelve. Skal love deg at jeg hatet den trappen ned fra Effekt etter treningen.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes ikke det er noe gøy at styrken er satt så tilbake. Selvsagt får egoet seg et knekk. Jeg blir litt små flau der jeg står og puster og peser og løfter som bare juling. Med 30 kg på ryggen. Merker dette spesielt siden jeg har tittelen «personlig trener». Idiotisk. Men ikke alltid like lett å tenke rasjonelt.

For det er jo rasjonelt jeg burde tenke. Jeg VET at ting vil fort øke, og jeg burde jo heller juble over at kroppen samarbeidet såpass idag at jeg fikk meg ei treningsøkt. For det er jo et kjempe stort steg. Så lite knips på nesa til meg for å syte over ting som er uungåelig og egentlig ikke har NOE å si, og hei til gangsperra som kommer til å møte meg i morgen tidlig 😀

Ærlighet, celulitter og trening

14.01.2015
|
2 Comments
|

Skal jeg fortelle deg noe sykt? Det er 4 måneder siden jeg har trent styrke. Og det er nesten et helt år siden jeg sist hadde en skikkelig treningsøkt. DET.ER.VILT!

Jeg ble rimelig sjokkert når jeg satt å telte igjennom kalenderen og dette gikk opp for meg. Men jeg ble også litt stolt. Stolt over at jeg har klart det. Når jeg fikk beskjeden fra legen om at nå måtte treningen legges på hyllen for en periode og at den bare skulle opptas hvis kroppen (ikke hode for der er det fuult av motivasjon og vilje) tillot det, trudde jeg at dette kom til å bli en utrolig stor utfordring. Og en utfordring har det også virkelig vært. Trening for meg er en lidenskap. Det er jobben min, fristedet mitt, velvære plassen min and so on. Det ville også bli en utfordring og få hode med seg når kroppen ville begynne å respondere på så og si null trening. Du skal få lov å bli med meg inn i hode mitt og høre hvordan dette året uten trening har vært. Eneste grunnen til at jeg føler for å være åpen om hvor få treningsøkter jeg har hatt er fordi jeg har i det siste fått flere mail av jenter med samme helsesituasjon som meg. Så jeg ønsker å være ærlig og dere skal få min versjon.

Som nevnt over så var en av mange utfordringer ved å legge treningen på hylla; kroppen. Jeg grudde meg til å legge på meg, miste muskelmasse. Og dette spesielt siden jeg hadde oppnådd så gode treningsresultater året før. Siden jeg visste at kroppen ville forandre seg så tok jeg tak i hode mitt fra dag 1.  Jeg minte meg selv på hvorfor jeg gjorde dette. At en frisk kropp på innsiden er målet mitt nå. Jeg vil heller la vær å trene for en periode, for så å ha en kropp som takler stresset ved treningsbelastning i alle årene framover.

For meg så har trening og kosthold gått hånd i hånd. Det ene motiverer det andre. Så jeg ble enig med meg selv at dette ikke var noen unnskyldning for å la kostholdet gå skeisen. Dessuten har kostholdet stor betydning for hvordan jeg føler meg og har det, så dette ville jeg fortsatt ha god kontroll på. Noe jo kroppen min igjen ville takke meg for. Og det har den også.

Heldigvis så har jeg alltid vært glad i kroppen min uansett hvordan den har sett ut. Og det har nok hjulpet meg i denne prosessen også. Men jeg skal ikke legge noe som helst skjul på at det har vært ubehagelig å se kroppen min forandre seg. Muskelmasse har gått tapt, fett har lagret seg, celulitter har slått seg ned osv. Og jeg ser på det som normalt å få følelser over disse endringene. Men jeg har hele tiden vært fast bestemt på at det er ikke noe som skal få slå noen rot i meg og gå på bekostning av selvtiliten min. Jeg har et mye viktigere mål foran meg. Heller en frisk kropp som jeg klarer å gå på butikken med, enn en bred ryggtavle.

Noe som var enda hardere å svelge var at all styrken min er borte. Ikke bare på gymmet, men også i hverdagen. Jeg begynner å føle meg som ei lita pingle :p Og dette er mye verre å svelge enn alle celulitter i hele verden. De gangene jeg har vært på treningsenteret har jeg vært veldig bevisst på hvilke øvelser jeg har valgt. Jeg har logget langt unna alt av baseøvelser som jeg har et vektforhold til. Og heller konsentrert meg om øvelser hvor jeg ikke har noe særlig forhold til vekten. Så slipper jeg å få det at jeg har mistet så mye styrke slengt i ansiktet hver gang.

En annen utfordring er staheten min. Rutinen i å gå på trening er så godt plantet i meg at den skulle ta tid å få bort. Jeg har måttet jobbe masse med at det ikke skulle være viljen min som fikk meg på treninger i ny og ne, men at det faktisk var fordi kroppen var klar for det. Utrolig vanskelig, så her har jeg ofte feilbedømt, eller blitt for ivrig på treningen noe som har ført til at man blir sengeliggende i de resterende dagene.

Jeg føler at en viktig ting ble tatt bort fra livet mitt. En bidragsyter til godt humør, en plass jeg fikk utfordret meg, en lekeplass og me-time. Det har vært knalltøft. Derfor er jeg helt sjokkert over at det nesten har gått et helt år nå! Jeg feiret med en treningsøkt i dag 😉 Den så slik ut;

20 min gange på mølle i lett motbakke etterfulgt av 5 min rolig roing på romaskin

A1 Rygghev
A2 Band pullaparts
A3 Pull through

B1 Sidehev
B2 X-band walk

Leg curl

Bare «tulle»øvelser og jeg følte jeg fjaset veldig :p Men det hele handler nå om å holde meg til øvelser som ikke krever mye energi av meg. Treningen skal være lystbetont- ikke utslitende. Jeg var dødsnervøs når jeg gikk inn og det føltes litt ut som første gangen jeg gikk inn på et treningssenter. Men smilet var stooort når jeg var ferdig 😀

treningsansikt

Det er ingen plan for treninger framover. Nå skal jeg finne ut om dette var for mye for kroppen. Og treningene blir styrt deretter. Nå skal jeg bare nyyte godfølelsen etter endt økt 🙂

 

 

 

Dårlig samvitighet og front splittbøy

5.10.2014
|
4 Comments
|

Når jeg har tatt turen over gata til treningsstudio de siste månedene så må jeg ærlig innrømme at jeg har vært litt små skuffa av meg selv. Den settningen høres egentlig helt skrudd ut. Men dere vet jo at jeg fikk sånn halveis treningsforbud i vår. Og jeg trengte det. Jeg trengte noen som gav meg pekefingeren og låste meg litt mer til sofaen. Jeg holdt virkelig på å kjøre kroppen min helt i grøfta. Ikke fordi jeg trener så mye (hadde kun tre treningsøkter i uken før jeg fikk stopp), det er viktig å forstå. Men bare fordi det var en av mange faktorer som en syk kropp tolket som stress og ikke klarte å restituere seg fra. Og er man innmari sta og målrettet, så trener man uansett;) Målet ble altså at trening var ok de gangene overskuddet tillot det. De første månedene måtte jeg bare nekte meg selv å vurdere det å gå på trening en gang. Og at det var tungt? JA. Når trening er en så inngrod vane som det er å pusse tennene før en legger seg så tar det tid og krefter å omstille seg. I tillegg hadde jeg klart å jobbe meg opp til ganske så gode tall på treningen og var klar for å komme i ganske god form til sommeren. Vel de tankene var det bare å glemme :p Men hva er viktigst av helse og six pack.. ?

dobbelmeg

Så ja, jeg har altså hatt dårlig samvitighet. For de aller fleste gangene jeg trener, så skulle jeg nok heller holdt meg hjemme. Jeg føler jeg sniker meg avgårde og småskjemmes når jeg kommer hjem igjen. Men her en dag tok jeg å analyserte tiden bak meg litt, og da endte den dårlig samvitigheten i stolthet istede! Jeg har søren meg vært flink! 4 måneder er gått. To av de totalt treningsfri, og resterende med ca 1 økt i uken/annen hver uke. Jeg har gått ned noen kg riktig nok i starten, noe muskelmasse og en HAUG med styrke er forsvunnet. Men jeg har klart å stabilisert meg, og godtar kroppens endringer uten ukentlige treninger. Det er en god følelse. Frisk først, så forme kroppen 😉 Ja, jeg har bommet på en del valg, men jeg har også tatt mange gode. Note to myself: Ikke glem de.

Når jeg først er på trening så prøver jeg å tenke smart i henhold til oppsette av økten. Jeg trener nokså lett, fokus på å ikke få opp pulsen for mye, og holder meg gjerne til øvelser hvor jeg ikke trenger å ha et forhold til vekten. Det er nemlig for hardt for egoet 😉 Så det er med andre ord mye alternative øvelser. Her om dagen testet jeg ut denne varianten av bulgarsk splittbøy. Effektivt da jeg får bryna den brystryggen min! Å holde stangen foran kroppen krever også mye av magen (jeg har magen litt for lite på under videoen). Jeg er ikke noe fan av å kjøre bulgarsk splittbøy med stangen bak på nakken, da det kan være skummelt hvis det blir for tungt for deg. Med stangen foran er det bare å la den trille ned på gulvet hvis du ikke kommer deg opp.

Prøvd den før? 🙂

Trykk gjerne på videoen under her og følg meg på instagram for mye hyppigere updates i min trenings og kostholds hverdag.

Laster inn

noensinne testa denne varianten av bulgarsk splittbøy? Les mer på bloggen om hvorfor jeg gjør den;)

Vis på Instagram