Blogg

Waffle Quesedilla

29.12.2014
|
0 Comments
|

Jeg er blitt fan av å lage maten min i vaffeljernet fortiden etter jeg så en dødskul video på youtube hvor damen puttet ALT i det. Så da måtte selvfølgelig jeg også prøve, og resultatet ble sprø Quesedillas. (Det neste jeg skal prøve å steke i vaffeljernet er BROWNIES! Brownies vaffler, hallo!!) 😀

Jeg smurte et tynt lag med grønn pesto på en tortillalefse som jeg også hadde 4 skinkeskiver og upastorisert ost på. Jeg krydret med paprika, hvitløk, basilikum og oregano. Brettet den sammen og la i et varmt vaffeljern. Så stekte jeg dette på middels varme i ca 5 minutter. Hvis du ikke kan styre temperaturen på vaffeljernet ditt ville jeg passet litt på.

Tror at det går helt fint ann å ha kyllingskiver på tortillaen og andre grønnsaker inni sammen med ost. Så blir det litt mer orginal Quesedilla.

Håper det faller i smak! 🙂

 

Lasagne med søtpotetplater

10.11.2014
|
0 Comments
|

Jeg er en sucker for lasagne. Gjerne den fra Toro. Men siden jeg reagerer på lasagneplater (både de vanlige og glutenfrie) så har det for det meste gått i hjemmelaget lasagne med sqush som plater. Og det er virkelig knall godt, men jeg synes det er veldig slitosmt å tørke disse squasplatene så lasagnen ikke blir så vannete. Så i dag så lå det en stor søtpotet og stirre på meg, og jeg er sikker på at jeg kunne høre den hviske at den ville bli brukt som plate i lasagnen. Så sagt så gjort 😀

Kjøttfyllet

400 g karbondedeig

1 boks hermetisketomater

3 ss tomatpurre

1 løk

1 fedd hvitløk

Jeg stekte karbonadedeigen med hakket løk og hvitløk og sammen med masse krydder. Jeg liker maten sterk så her gikk det i chili, cayenne, paprika og oregano. Når dette var frest opp tilsatte jeg en boks hermetiskeotmater sammen med tomatpurrenen og litt vann.

Ostefyllet

Her kan du helt sikkert bruke det du måtte ønske av hvit saus. Jeg gjor det enkelt og brukte mager Cottage Cheese. Ca en halv boks.

Platene

ca 700 g søtpotet

Hvis du har en stor form og vil lage flere lag, så kan du selvsagt bruke ennå mer søtpotet. Jeg brukte en på litt over 700 g og det gav meg nok til en runde med plater.

PicMonkey Collage2

Starter med å legge kjøttfyllet i bunnen av en ildfast form, og følger etter med et lite lag Cottage Cheese. Legger søtpotetene over dette igjen før jeg topper siste lag med mer kjøttfyll før osten topper det hele. Steker det hele på 200 grader i ca 20-30 minutter. Bare pass på at osten ikke blir brent. Jeg mener at jeg har sett at Linda Stuhaug (fantastisk blogg hvis du søker matinspo btw. Som dere ser er hun min store inspirasjon om dagen!) har laget Mosukka med søtpotetmos som lag. Og det tror jeg faktisk at jeg skal teste her neste gang. Tror jeg blir enda bedre! 😀

Og som alle andre lasagner, smaker også denne best dagen etter, så sørg for å ha nok! 🙂

IMG_9729

Mangel på glede over måloppnåelse

8.11.2014
|
0 Comments
|

Slapp av (hvis du er stressa da), dette er ikke et innlegg om hvordan du kan nå nyttårsforsettene dine eller hvordan du kan få flat mage på 1-2-3. Det tar VG og Dabladet seg av. Men det er mine tanker om et tema som kanskje blir glemt? Om et tema jeg glemte en stund. Og aldri skal glemme igjen. 

«Hvorfor trener du? »

Da jeg for en måned siden hadde et maksløft i benken hvor jeg løfta mer enn jeg noensinne har gjort, og ikke hoppet i taket etter løftet, gav det meg virkelig perspektiv på ting. Jeg var skuffa over meg selv. Skuffa over at jeg ikke klarte mer. Jeg hadde prestert bedre enn noensinne, jeg hadde fått et bevis på at valgene jeg hadde tatt i hverdagen var riktige og viste riktig vei. Likevel var det ingen glede å finne. Det var jo ikke hovedmålet mitt. Det var jo ikke mer enn de fleste andre sikkert løfter. Jeg var ikke best. Jeg var ikke like flink. Etter en måned med slik tankegang forsvant treningsgleden, kroppen ble mer og mer sliten, hodet mer og mer negativt og noe maksløft ble det definitivt ikke igjen. Jeg hadde glemt hvorfor jeg trente. Jeg hadde glemt de viktige sidene med treningen.

Det jeg tror skiller hveten fra klien, de som fortsetter etter februar er passert og ikke blir støttemedlemmer er de som er bevisste på valg. De som tar små valg mot målet sitt, hver dag. De valgene som kanskje ikke gjør en forskjell på bare et par dager, men som i det lange løp skiller vinnerne fra de som gir opp. De som ser verdiene i målene sine. Som ser gleden i målet sitt.

Noe av det jeg liker best med jobben min er ikke bare å se den fysiske framgangen folk har, men den psykiske. Se hvordan det å tre ut av komfortsonen, sprenge grenser man aldri hadde trudd man ville krysse, mestringsfølelsene. Det er de følelsene som får fram gleden hos folk. Det å se at hardt arbeid lønner seg. Ikke bare på det fysiske plan. Når du har klart din første chins, så er det for meg viktig å se at gleden til kunden min ikke er over at han er blitt sterk nok til å løfte egen kroppsvekt, men at gleden er at man har klart å tre ut av en komfortsonen, man har klart å nå et mål som man måtte strekke seg etter. Du har klart noe du aldri har klart før. Og det ved å velge treningen når sofan fristet mest. Ved å velge å legge deg tidlig for å få nok restitusjon istede for å sitte oppe til kl 2 hver natt. Ved å velge et sunt måltid framfor en ferdigpizza. Den gleden er den gleden som holder en gjennom måneder etter måneder med trening og et bra kosthold. Det er den gleden som gjør at du knuser resultater etter resultater.

Det var den gleden jeg mistet. Nettopp fordi jeg begynte å kun fokusere på det fysiske målet mitt og glemme hva jeg klarte å oppnå påtur dit. Jeg glemte alle de andre tingene som treningen gir meg. Det som fikk meg hekta på trening. Mestringsfølelsen av å føle meg mer motstandsdyktig, humøret som alltid var sprudlende etter et endorfinrush, gleden over å mestre de negative tankene som ville holde meg hjemme på sofan. Gleden over å være bedre enn sist. Bedre enn hva jeg var i går. Jeg spiste sunt kun fordi det ville hjepe meg nærmere det fysiske målet mitt. Glemte helt at denne sunne maten gjør at jeg har mer energi, gjør at jeg holder meg frisk, gjør at jeg holder på humøret, gjør at jeg kommer meg gjennom en hektisk hverdag. Er ikke det viktigere enn en sixpack? Er det ikke viktig å sette pris på det?

Er det ikke viktigere å holde seg skadefri, å øke energinivået, å klare å holde følge med barna, å få bedre helse, bedre humør enn å måtte se ut som en fitnessmodell? Enn å løfte 200 kg?

Jeg skal aldri bli så opphengt i et fysisk mål at jeg glemmer denne siden ved treningen. Jeg skal aldri oppleve at mine pt-kunder blir skuffet over løft de gjør bedre enn de noensinne har gjort, fordi de mener det ikke er godt nok, eller fordi de ikke har sixpacken enda. Når jeg begynte å fokusere på å oppnå glede i de valgene jeg gjør, at den totale summen av valgene jeg tok var til gang for meg, så føyk treningstallene rett til værs, kroppen ble mer definert, og de fysiske målene nådde jeg lettere enn på lenge. Og jeg ble glad 🙂

Jeg mener IKKE at du skal slutte å sette deg mål som å klare 10 chins, 100 kg i knebøy osv. Eller at det er galt å trakte etter sixpack! Jeg mener bare at dere må ikke glemme å se hele pakken. Å nyte veien. Ikke glem mestringsfølelsen folkens!!!

Innlegget ble orginal publisert på den gamle bloggen  min i 2013. Men dette er et tema jeg brenner for, og som jeg ser flere kan ha godt av å huske innimellom. Del gjerne innlegget. 

 

Skjemmes som personlig trener

16.10.2014
|
8 Comments
|

Her om dagen var jeg i en samtale med en fremmed som spurte hva jeg jobbet med. Når jeg sa at yrket var personlig trener så fikk jeg slengt i retur at denne personen hadde ingenting til overs for personlig trenere. De var bare så utrolig kroppsfokusert og var med på å fremme dette usunne bilde av kropp som florerer på instagram (les lettkledde bilder). Haken mi datt ca så langt ned at det ikke er kledelig, grunnet et lite sjokk. Men så begynte hjernecellene å ta til seg informasjonen og da er det mye tanker som dukker opp.

Jeg er nemlig helt (iallefall en del) enig.

I dag utdannes det personlig trenere som aldri før. Mange av de bare fordi det er kult. Og de kastes ut i markedet gjerne før de egentlig er klar for det. Målet til kundene en får er å gå ned i vekt og få en strammere kropp. Og lets face it, en hvilken som helst personlig trener kan få deg ned i vekt og en hvilken som helst personlig trener kan gjøre deg dødssliten på en treningsøkt. Men blir dette gjort på en sunn tilnærmelig måte? Hva blir egentlig tatt hensyn til i den prosessen? Hvordan er mentaliteten og din egen tilnærming til prosessen før, under og etter et slikt opplegg?

Etter jeg ble syk har jeg blitt mye mer obs på hvordan hode henger med i dette med trening og kosthold og hva trening egentlig betyr for kroppen. Jeg har hatt dype samtaler med leger som jobber med idrettspersoner og ofte kunne ting vært stoppet hvis dens trener hadde sett signalene. Nå mener jeg ikke at vi skal være noen doktorer. Men overtrening, tegn på spiseforstyrrelser, sykelig forhold til trening eller mat- dette er ting som vi som personlige trenere burde snappe opp. Og iallefall ikke være årsak til!

Oppi alle disse lettkledde bildene på Instagram (som det er lov å unfollowe) så ikke glem treningsgleden folkens. Ikke glem at treningen gir deg så mye mer enn en sprettrompe. Livet er mer enn bare torsk og brokkoli. Jeg føler jeg sier dette ofte. Men la treningen gjøre deg sterk på også andre områder av livet ditt. Ikke omvendt. Ikke la det ødelegge deg mer enn det er oppbyggende. Nyt endorfinene, nyt mestringsfølelsen, nyt gleden, nyt at kropp og hode blir sterkere. For det er nettopp det et godt trenings og kostholdsregmie skal. Hvis du føler at det går den andre veien, synes jeg du skal lese varsellampen din..

Ja jeg er i et kroppsfokusert yrke. Og ja jeg er med på å forme kropper. Og jeg er utrolig fascinert over det. Men jeg er også med på å få folk til å kutte ned visse type medisiner pga økt mosjon, jeg er med på å få folk til å mestre hverdagen sin, til å ta tak i bakliggende problemer til feks overspising, til å få mer energi til å leke med barna, til å takle alderdommen bedre and so go on.

Derfor elsker jeg jobben min. Ikke fordi du har fått så deilig rompe at den kan stilles i en stringtruse på instagram.

 

(les: dette er ikke et innlegg som svar på debatten som går nå. Det er bare en annen side av hva trening gjør med en, og noe jeg synes burde fokuseres mer på istedet.)

 

‹ Prev page1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Next page ›