Ærlighet, celulitter og trening

Skal jeg fortelle deg noe sykt? Det er 4 måneder siden jeg har trent styrke. Og det er nesten et helt år siden jeg sist hadde en skikkelig treningsøkt. DET.ER.VILT!

Jeg ble rimelig sjokkert når jeg satt å telte igjennom kalenderen og dette gikk opp for meg. Men jeg ble også litt stolt. Stolt over at jeg har klart det. Når jeg fikk beskjeden fra legen om at nå måtte treningen legges på hyllen for en periode og at den bare skulle opptas hvis kroppen (ikke hode for der er det fuult av motivasjon og vilje) tillot det, trudde jeg at dette kom til å bli en utrolig stor utfordring. Og en utfordring har det også virkelig vært. Trening for meg er en lidenskap. Det er jobben min, fristedet mitt, velvære plassen min and so on. Det ville også bli en utfordring og få hode med seg når kroppen ville begynne å respondere på så og si null trening. Du skal få lov å bli med meg inn i hode mitt og høre hvordan dette året uten trening har vært. Eneste grunnen til at jeg føler for å være åpen om hvor få treningsøkter jeg har hatt er fordi jeg har i det siste fått flere mail av jenter med samme helsesituasjon som meg. Så jeg ønsker å være ærlig og dere skal få min versjon.

Som nevnt over så var en av mange utfordringer ved å legge treningen på hylla; kroppen. Jeg grudde meg til å legge på meg, miste muskelmasse. Og dette spesielt siden jeg hadde oppnådd så gode treningsresultater året før. Siden jeg visste at kroppen ville forandre seg så tok jeg tak i hode mitt fra dag 1.  Jeg minte meg selv på hvorfor jeg gjorde dette. At en frisk kropp på innsiden er målet mitt nå. Jeg vil heller la vær å trene for en periode, for så å ha en kropp som takler stresset ved treningsbelastning i alle årene framover.

For meg så har trening og kosthold gått hånd i hånd. Det ene motiverer det andre. Så jeg ble enig med meg selv at dette ikke var noen unnskyldning for å la kostholdet gå skeisen. Dessuten har kostholdet stor betydning for hvordan jeg føler meg og har det, så dette ville jeg fortsatt ha god kontroll på. Noe jo kroppen min igjen ville takke meg for. Og det har den også.

Heldigvis så har jeg alltid vært glad i kroppen min uansett hvordan den har sett ut. Og det har nok hjulpet meg i denne prosessen også. Men jeg skal ikke legge noe som helst skjul på at det har vært ubehagelig å se kroppen min forandre seg. Muskelmasse har gått tapt, fett har lagret seg, celulitter har slått seg ned osv. Og jeg ser på det som normalt å få følelser over disse endringene. Men jeg har hele tiden vært fast bestemt på at det er ikke noe som skal få slå noen rot i meg og gå på bekostning av selvtiliten min. Jeg har et mye viktigere mål foran meg. Heller en frisk kropp som jeg klarer å gå på butikken med, enn en bred ryggtavle.

Noe som var enda hardere å svelge var at all styrken min er borte. Ikke bare på gymmet, men også i hverdagen. Jeg begynner å føle meg som ei lita pingle :p Og dette er mye verre å svelge enn alle celulitter i hele verden. De gangene jeg har vært på treningsenteret har jeg vært veldig bevisst på hvilke øvelser jeg har valgt. Jeg har logget langt unna alt av baseøvelser som jeg har et vektforhold til. Og heller konsentrert meg om øvelser hvor jeg ikke har noe særlig forhold til vekten. Så slipper jeg å få det at jeg har mistet så mye styrke slengt i ansiktet hver gang.

En annen utfordring er staheten min. Rutinen i å gå på trening er så godt plantet i meg at den skulle ta tid å få bort. Jeg har måttet jobbe masse med at det ikke skulle være viljen min som fikk meg på treninger i ny og ne, men at det faktisk var fordi kroppen var klar for det. Utrolig vanskelig, så her har jeg ofte feilbedømt, eller blitt for ivrig på treningen noe som har ført til at man blir sengeliggende i de resterende dagene.

Jeg føler at en viktig ting ble tatt bort fra livet mitt. En bidragsyter til godt humør, en plass jeg fikk utfordret meg, en lekeplass og me-time. Det har vært knalltøft. Derfor er jeg helt sjokkert over at det nesten har gått et helt år nå! Jeg feiret med en treningsøkt i dag 😉 Den så slik ut;

20 min gange på mølle i lett motbakke etterfulgt av 5 min rolig roing på romaskin

A1 Rygghev
A2 Band pullaparts
A3 Pull through

B1 Sidehev
B2 X-band walk

Leg curl

Bare «tulle»øvelser og jeg følte jeg fjaset veldig :p Men det hele handler nå om å holde meg til øvelser som ikke krever mye energi av meg. Treningen skal være lystbetont- ikke utslitende. Jeg var dødsnervøs når jeg gikk inn og det føltes litt ut som første gangen jeg gikk inn på et treningssenter. Men smilet var stooort når jeg var ferdig 😀

treningsansikt

Det er ingen plan for treninger framover. Nå skal jeg finne ut om dette var for mye for kroppen. Og treningene blir styrt deretter. Nå skal jeg bare nyyte godfølelsen etter endt økt 🙂

 

 

 

2 responses on “Ærlighet, celulitter og trening

  1. Sofie sier:

    Veldig bra stykke! Du skriver så ærlig og godt..
    Er så vanskelig å vite hva som er best for kroppen når man har ME, og det vanskeligste er å legge bort de tingene man virkelig har lyst til å få til. Ting som gjør en glad, og ting som en elsker å gjøre- og innse at for at kroppen skal komme seg! Da må man roe ned enda fler hakk!
    Veldig glad du fikk denne treningsøkten! Er så mestringsfølelse, og tenker det ga mye glede:) Heier på deg! Hilsen en som kjenner seg veldig igjen!

    • Kesia Luise sier:

      Tusen takk for god tilbakemeliding <3 Ja jeg blir et nytt menneske av en liten økt. Selv om den bare finner sted en sjelden gang gjør den virkelig mye. For hode og smilet iallefall 😀 Håper du og har "overskudd" til noen økter en gang?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *